Jeg vet flere gode eksempler på uføretrygdede som har funnet den store kjærligheten med noen av motsatt kaliber. Selv var jeg uten utdannelse og langtidsarbeidsledig. Tilfeldigvis traff jeg ei med doktorgrad på en bar, og 6 år senere er vi fortsatt sammen. Jeg gikk arbeidsledig langt inn i forholdet der de eneste jobbene jeg greide å få var små oppdrag ingen ville ha hos bemanningsbyrå.


Jeg vet ikke, men tror motstridende konstraster noen ganger kan trekke til seg en partner. F.eks en potensiell partner som hele livet har strebet på skolebenken kan finne mange kvaliteter i motsetninger. Motsetningen har gjerne kun fulgt sin egen vilje med ens hedonistiske trekk i personligheten. F.eks kan det hende en hedonistisk person ønsker den hadde mer av stamninaen til en partner. Partneren med stamina/arbeidslyst har i mindre grad vist hvordan livet skal nytes og det kan hedonisten by på.


Når jeg selv var i en situasjon der ingen ville ansette meg pga av dårlig CV så lærte jeg andre perspektiv av livets tilværelse. TIl tross for livsituasjion må si jeg var på et lykkelig sted mentalt når jeg traff min nåværende partnet. Det tror jeg kan være ganske avgjørende for tiltrekningen hos potensielle partnere. Jeg var i en periode jeg hele tiden jobbet med meg selv som jeg hadde myt tid til siden jeg ikke var i arbeid ellers. Jeg startet dagene jeg våknet om morgenen med meditasjon kombinert med selvhypnose for å øke min egen selvtilit. Jeg jobbet hele tiden for å snu personlige svakheter til styrker.

Når man er i en situasjon der man ikke jobber, så vet jeg at det er lett å gå med et mantra(bevist, eller ubevist) i hodet som sier: "du er mindre verdt" enn de som betaler skatt for at du skal få til ditt livsopphold. Det kan bli en ond sirkel som gjennspeiler seg på overflaten.

Vi lever ellers i et samfunn med mange overfladiskheter og fordommer. Sosiale medier som Tinder har gjort at single ser på potensielle partnere som om man går i butikken og skal velge seg en ny TV. Man vil da måle TV`en etter sin egen økonomi og vil ha mest ut av pengene. Slike medier skaper et sykelig bilde av realiteten og mange forblir single hele livet siden "ingen er gode nok", noe som gjennspeler "at vedkommende selv heller ikke føler seg god nok".

Det beste er å jobbe med seg selv, gå ut og møt folk. Om du snakker med kvinner på et tilfeldig sted, så er sjansen større for at de blir kjent med deg før de rekker å male et dømmende bilde. Jeg mener å ha lest et sted at statistisk så finner de fleste partnere hverandre i organisasjoner, foreninger, eller lignende der de deler lidenskap for noe.

Dette ordner du gode mann. Jeg vil ikke tvinge over hodet på deg noen anbefalinger, men meditasjon tror jeg kan løse en del av utfordringene. Når man mediterer får man bedre tilstedeværelse i kommunikasjonen med andre mennesker. Det gir deretter mer rom for åpenhet og interesanne samtaler, noe som gjør at mennesker trives rundt deg. Og siden alle vil være rundt en person de trives i selskapet til vil det og øke interessen fra det motsatte kjønn. Tilstedeværelse er en mangelvare jeg tror mange kvinner og menn kan finne langt mer tiltrekkende enn hvilken tittel man måles etter på det "sosiale hireakiet i samfunnets kunstige tannhjul".