Det varierer hvor mye de tjener. Men disse gutta som står på hjørnet eller henger langs Akerselva er personer som ikke får vanlig jobb - bare på en kiwi jobb er det over 100 søkere på en stilling, og med rasistiske fordommer blir ikke de med utenlandsk navn og ungdom med null CV engang kalt inn på intervju. De er fra fattige familier, ofte med kun en mor som ikke snakker godt norsk og heller ikke får jobb, med mange barn og dårlig økonomi så ungene vokser opp i fattigdom, lærer seg å leve fra hånd til munn og gjør det de kan for å bidra til mat på bordet hjemme. Om de tjener 2000 i måneden er det mye penger å kjøpe mat for, men så fins det også de som tjener 20.000 i måneden hvor enkelte av dem svir av mesteparten på merkesolbriller og festing. Det er også en type flukt fra fattigdom og barndomstraumer.

Poenget mitt er at gateselgerne selger ikke fordi det er noe å bli rik av resten av livet, men fordi de må. Også blir de groomet og solgt inn idéen om at dette er noe å bli rik av, både fra musikk og fra de som serverer de narkotikaen og profiterer på dem.

Av de eldre gateselgerne er det som regel snakk om mennesker som ikke har oppholdstillatelse og velferdsrettigheter, eller som har så lite penger at de må spe på med å selge narkotika. Jeg har vært hjemme hos flere av dem (voksne, ikke ungdommene) og alle bor i knøttsmå ett-romser ofte delt med en annen, en sovesofa, et glassbord og ikke en eneste gjenstand eller pynt som tilsier at det er koselige kår å bo i. Noen tjener mye andre tjener lite, they gotta do what they gotta do. Men synd at noen begynner med andre ting som stjeling fra venner og andre og ran. Staten svikter disse folka totalt.