Hei! Jeg kommer fra en kristen familie og for å gjøre lang historie kort så "trodde" jeg på gud før, men etter hvert som jeg begynte å tenke mer selvstendig fant jeg at det er lite sannsynlig at det er sant; at en religion ut av flere tusen er den "valgte".

Jeg er fremdeles litt usikker på hva jeg tror på og ikke, men en ting som har endret seg veldig er tankegangen min; Mentaliteten min har endret seg totalt, jeg tenker at hvis gud ikke finnes, så finnes det ikke noen himmel og helvete, derav har det egentlig ikke noe å si hva som blir gjort mot meg og hva jeg gjør mot andre tilbake. Det gjør at når shitty ting blir gjort mot meg så kan jeg ikke bare komme med en billig come-back til meg selv som at "de siste skal bli først" osv.

Det føles ut som at jeg er den eneste tullingen som tenker meg om før jeg gjør ting når det egentlig ikke har noe å si og at de fleste andre tilsynelatende ikke egentlig gjør det. Samtidig føler jeg ikke at det er rett at jeg skulle oppført meg dårlig mot andre mennesker heller for å få det jeg vil.

Jeg føler at når jeg var mer religiøs så hadde jeg en mening eller i hvert fall noen regler å leve etter, men nå føler jeg ikke at jeg har noe.

Jeg tenkte det mest logiske i min situasjon var å bare være seg selv, men når jeg prøvde på det måtte jeg finne ut av hvem "jeg" egentlig var, og når jeg tenker på det blir jeg helt ærlig ganske redd.

Jeg er i en ganske forvirrende del av livet mitt, der jeg ikke vet hvem jeg er og hva jeg burde gjøre og ikke og jeg vet heller ikke helt hvorfor jeg gjør de tingene som jeg allerede gjør. Når jeg våkner av alarmen min lurer jeg på hvorfor jeg gidder å våkne når jeg allerede vet alt som kommer til å skje, skulle egentlig ønske jeg kunne gå tilbake til den naive livsstilen jeg hadde før, men det hadde bare vært å lyve til meg selv..