Den 19. september sendte Finansdepartementet ut et forslag til endring i skatteforvaltningsforskriften. Denne endringen vil, hvis vedtatt, gi Skatteetaten direkte tilgang til våre kontoopplysninger. Dette betyr at de kan se hvilke kontoer og bankkort vi har, saldoen på våre konti, samt transaksjonshistorikken vår for de siste ti årene. Dette gir i praksis Skatteetaten innsikt i hvor vi befinner oss og hva vi bruker pengene våre på.

Selv om skattemyndighetene allerede har rett til å innhente denne informasjonen fra bankene, krever den eksisterende prosessen at de formelt ber banken om disse opplysningene. Med den foreslåtte endringen vil det ikke lenger være noen manuell kontroll fra bankens side. Dette fjerner et viktig steg som kan fungere som en sikkerhetsventil.

Da denne tekniske løsningen ble introdusert, ble det estimert at direkte oppslag kunne øke antall forespørsler om kontoopplysninger fra politiet fra 15.000 til 50.000 årlig. Det er grunn til å tro at Skatteetaten vil oppleve en tilsvarende økning i antall forespørsler.

Det som også er verdt å merke seg, er at Justisdepartementets Lovavdeling har uttalt at politiet ikke kan benytte denne løsningen basert på straffeprosessloven § 210. Dette fordi en slik ordning kan være et betydelig inngrep i vårt privatliv i henhold til Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8, med økt risiko for misbruk.

Så, hvor komfortable er vi med denne potensielle informasjonsflyten? Og bør Skatteetaten også følge den nåværende prosedyren, slik som politiet?

Leserinnlegg på Rett24.no: https://rett24.no/articles/er-det-gr...kkontoene-dine

Lovavdelings uttalelse: https://www.regjeringen.no/no/dokume...jon/id2937085/

Høringsnotat: https://www.regjeringen.no/contentas...at-2793657.pdf