Hvis det at jeg rygget over en katt med et uhell var største hemligheten jeg bar på hadde livet vært litt lettere. Er kanskje litt psycho og ikke si det. Og kanskje litt psycho og ikke dø av dårlig samvittighet. Men det hadde jeg ikke hatt så store problemer med. Det hadde heller ikke kommet ut. Folk er forskjellige. Kanskje det er greit at dama ikke ser en kattemorder hver gang hun ser på typen?