Aldri spilt Larian spill tror jeg, og av turn-based RPG er det også lite, men spilte Icewind Dale 2 når jeg var 12 (det er ikke Larian, eller BG universet eller?) og wasteland serien har jeg likt godt foruten om at de var uferdige da jeg spilte dem. Men kjøpte early access av BG3 for tja, to år siden? Og gikk igjennom det to ganger så langt man kom i EA. Det var ekstremt imponerende, som inget spill jeg har prøvd før. Noe av det jeg liker aller best med spill er viten om det ukjente, hva slags hemmeligheter som gjemmer seg og at man ikke vet hva man kan forvente. Der leverer dette spillet som faen. Andre spill slutter jeg å spille når jeg har følelsen av å ha sett det meste, selv om jeg ikke er ferdig med historien. Mange type åpne spill mater deg jo "hemmeligheter" og Easter eggs med sølvskje, så det er ikke noe stas å oppdage dem. I dette spillet derimot, har man faktisk ikke mulighet til å oppdage alt. Det er også veldig befriende for en som pleier å ville se og gjøre alt, at her kan man bare glemme det, legge bort tanken og bare kjøre på stien spillet staker ut for deg selv om det går til helvete rett som det er. Jeg save-scummer aldri, men det er et par tilfeller jeg har reloadet etter at viktige karakterer dør. Jeg drepte litt for mange av dem i act 1 til at jeg kan tillate meg fler... Har vel gått glipp av tre companions lmao.