Hus i gaten her selges for 7M. Men greit. Tok jeg ikke en god utdanning for et bra betalt yrke? La opp til det selv. La oss gå ned til noe mer realistisk. Helt ned til 3M, kjøper en liten leilighet.

35år og trenger 3 000 000. Så la meg finne meg en jobb der jeg kan tjene 1.2M i året. Vent. Ingen utdanning. Gjennomsnittslønn på 40 000kr her til lands er urealistisk, mange rikinger som drar snittet langt opp. Tjente 100kr/t i en jobb tidlig i livet, så 150kr, så 200kr, akkurat nå? 250kr/t kanskje om heldig.

Det blir en årslønn på 487 000. 36% skatt(?). Månedslønn på 37500 øyeblikkelig slaktet ned til 24 000. Strøm, inet, vann, telefon, internet, leie (evt. nedbetaling på hus), billig mat, yadayada, boom 14 000 slaktet vekk. 10 000 i mnd.

Så la oss si at jeg lever 100% spartansk - drikker bare vann og spiser brød. Aldri festing. Ingen røyk eller alkohol. Ingen kjøp av klær, nada. Ingen gleder i livet. KUN betale ned leiligheten.

3'000'000/10'000 = 300 måneder. Det er 25 år med slaveri, ingen nytelser eller glede i livet, 25 år i "fengsel". For å betale ned en liten leilighet. Det er et ultra optimistisk og urealistisk perspektiv uten å ta med renter.

Folk lurer på hvorfor folk "NAV'er", blir kriminelle, eller faller ut og gir opp på samfunnet? Hvilket dystopisk helvete er dette? Verdens beste land? What a joke.

Med det ute av veien. Fortell meg hvorfor jeg tar feil. Jeg er absolutt åpen for å ta feil altså, håper på det til og med. Men slik jeg ser det er samfunnet beyond saving. Du kan dedikere livet ditt til hardt arbeid uten at det teller for en dritt.