Permanent bevæpning av politiet, som nærmest har vært realiteten de siste årene ved stadige forlengelser, og som ser ut til å være veien det går, er en dyster og uheldig utvikling. Det blir en enkel vei ut - en potensielt svært uheldig vei ut ved tilstedeværelsen av selv den minste stress - i situasjoner de egentlig er godt trent til å håndtere på andre måter.

Pistolen frem. Hva gjør man da, legger den fra seg? Enkelte hendelser er nærmest utilgivelige, som når politiet kløner det til selv og så må ("må") bruke våpenet til å komme seg ut. Kanskje enda verre er den "korpsånden" og ugjennomsiktigheten som eksisterer innad i politiet rundt slike hendelser.