Derfor identifiserer VG Johny Vassbakk

Den som begikk drapet på Birgitte Tengs, har holdt det skjult i 27 år. Saken er blant de mest omtalte i norsk kriminalhistorie. I 1997 ble en uskyldig mann dømt. Birgitte Tengs’ fetter ble senere frikjent, men mistanken ble hengende ved ham ettersom lagmannsretten dømte ham til å betale erstatning. Dette er bakteppet når Riksadvokaten i dag har tatt ut ny tiltale.

Alvorlig kriminalitet er ikke et privat anliggende. Noen ganger kan det være berettiget at mediene forteller hvem som er siktet, tiltalt og dømt. Offentligheten har et berettiget informasjonsbehov ved grove lovbrudd, blant annet når medborgere blir drept.

Handlingen Johny Vassbakk anklages for, er svært alvorlig, og pressen har et ansvar for å informere offentligheten om sakens utvikling. Politiet mener de kan knytte Vassbak til ugjerningen blant annet gjennom DNA-bevis. Domstolen har flere ganger vurdert bevisene, og skrev i april 2022 at det er meget sterk sannsynlighet for at Vassbakk begikk drapet. Når det er tas ut tiltale, betyr det at også Riksadvokaten mener det kan føres bevis for skyld.

Det er argumenter både for og mot identifisering. Disse må veies mot hverandre. De viktigste argumentene mot navngivelse er at Johny Vassbakk nekter straffskyld. Han skal betraktes som uskyldig inntil det motsatte er bevist. Identifisering vil også være en belastning både for Vassbakk og hans nærstående.

På den annen side er det tekniske bevis som ifølge påtalemakten knytter Vassbakk til åstedet. Dette kan tale for identifisering før rettssaken starter. Vassbakk er også tidligere dømt til fengsel flere ganger. Det viktigste er likevel Tengs-saken svært spesielle karakter og historikk. Den taler for at offentligheten har krav på betydelig informasjon. Åpenhet om saken og bevisene er viktig for å sikre rettssikkerheten til alle parter, også den tiltalte. VG har vektlagt dette når vi velger å identifisere Johny Vassbakk.