I de tilfeller der leiekontrakten ikke inneholder noen fravikelsesklausul, eller man har en leietaker uten kontrakt, er det tvangsfullbyrdelsesloven som utgjør tvangsgrunnlaget. Det følger av § 4-1 i loven at de alminnelige tvangsgrunnlagene, blant annet, er dom, rettsforlik eller annen avgjørelse.

For at utleier skal få slikt tvangsgrunnlag må leietaker som oftest finnes skyldig i det som kalles et “vesentlig mislighold”. Det finnes ingen klar definisjon på hva som utgjør et vesentlig mislighold, men det kreves som regel noe mer enn en enkeltstående hendelse. Det holder, for eksempel, ikke at leietaker er for sen med betalingen én gang, men det må skje flere ganger over flere måneder.

Det finnes også andre typer mislighold enn at leietaker ikke betaler leie, blant annet ulovlige endringer av leieobjektet, skader på og manglende vedlikehold av leieobjektet, eller at leietaker ikke overholder ordensreglene. Små overtredelser, som husbråk, kan det være vanskelig å vinne frem med, men hvis det skjer ofte og utleier har klaget og gjort leietaker oppmerksom på at dette er uønsket, kan det utgjøre et vesentlig mislighold.