Organisert tro er til for å begrense personlig frihet. Kristendommen ble startet av kristus som fortalte lignelser og mysterieopplevelser til interesserte forsamlinger. Etter hvert ble det til menigheter med juridiske hierarkier i likhet med statene, og maktmisbruk. Paven, prester (og ikke minst imamer) er noen stikkord, folk med toppverv som freidig legger premisser for andres liv. Reformant Martin Luther (den første anarkist?) kjempet mot dette i kristendommen. Han mente at troen er personlig, vi er alene med gud - back to basic. Reformerte protestantiske land er de suverent mest velfungerende på kloden når det gjelder personlig frihet, mangfold og økonomi, og gud er død. Heidegger f.eks mente (overforenklet) at en erstatning for gud kun er å fokusere på og undre seg over det unike i menneskets egen alltid tilstedeværende nærværfølelse, værensfølelse og bevissthet i tilværelsen. Vi er! Blir man seg dette bevisst oppstår ydmykhet til livet - og en ny personlig gud. Hvis ikke er menneskeheten fortapt. Alle andre muligheter er allerede testet.