Natureligioner har jo ofte noen elementer av forfedretro, så behovet for kontinuitet og å plassere seg meningsfullt inn i de lange linjene har nok vært med der også. Det er interessant at religion endrer seg idet et samfunn blir så stort at man på jevnlig basis møter ukjente. Da dukker behovet opp for en autoritær gud som ser deg, og som opprettholder orden og rettferdighet (hva nå det defineres som). Man lager seg den guden man trenger.

Uten å ta opp for/mot Peterssontråden, så er det jo noen trekk ved den bevegelsen som er relevante i denne diskusjonen. Petersson er en karismatisk lederfigur med nærmest kultstatus blant "sine". Han tilbyr veien til det gode liv, i bastant, punktvis og dogmatisk stil. Mye av samholdet handler om kritikk av samfunnet, som skaper oss/dem. Som nevnt i mitt forrige innlegg, så gjør religiøse fellesskap deg mer altruistisk innad i gruppen og mer fiendtlig mot andre,og det er vel ikke så usannsynlig at den effekten slår inn her også.