Vanskelig å egentlig forstå hva du mener her, kan du redegjøre for argumentene dine på en fornuftig, samfunnsøkonomisk måte uten å grunnløst anklage politikere for denne situasjonen?

Det som skjer når folk får mer penger å rutte med er at det blir mer aktivitet i økonomien, noe som innebærer at bedrifter tjener mer. Bedrifter som tjener mer, blir i lønnsoppgjøret "tvunget" til større lønnsvekst, som igjen fører til at folk får mer å rutte med, som igjen fører til mer aktivitet i økonomien etc. etc. og sånn går runddansen.

Problemet nå er at norsk økonomi har ganske høy aktivitet og bedrifter sliter med å skaffe nok arbeidskraft, noe som igjen legger press på lønnsveksten. Begrenset tilbud av arbeidskraft = økte lønninger. Dette fører igjen til mer aktivitet i økonomien.

For å begrense økt aktivitet i økonomien, er det mest sentrale redskapet Staten har å sette opp renten. Økt rente gir mindre investeringsaktivitet i næringslivet, fordi kapitalkostnadene (les rentekostnadene) ved investeringer øker. Bedrifter investerer dermed mindre, både i arbeidskraft og produksjonsutstyr. Aktiviteten i økonomien går dermed ned.

Hva betyr dette for deg og meg? Jo, det betyr at dersom renta holdes lav samtidig som folks kjøpekraft er høy, vil inflasjon føre til at prisene på omtrent alt øker, fordi folk jo før mer i lønn. Kjøpekraften reduseres. Dette er en runddans, men en uheldig en sett som sådann.

Konsekvensene av kraftig prisstigning (inflasjon) er blant annet at man må sette opp rentene for å motvirke dette, men når inflasjonen går fort, må også rentene fort opp. Dette er uheldig av mange årsaker, hovedsakelig for individer med høy boliggjeld og forbruksgjeld. Høyere renter = dyrere lån. Dyrere lån = redusert kjøpekraft, men også risiko for mislighold av lån, noe som truer hele det finansielle systemet.