Jeg er litt ambivalent til denne her. Altså, det begynner å bli en del år siden jeg gikk i grønt. Men jeg tjenestegjorde på en plass med mye offiserer og det var mange som reiste opp og ned fra avdelinga jeg var i - den ene tingen alle var enige om var at landet ville kollapse den dagen de trakk seg ut. Det satt i veggene. Ingen hadde noe seriøst håp om permanent bedring. De eldre offiserene dro dit fordi de ble pålagt det. De hadde stort sett et positivt syn på deltakelsen; god og relevant trening av mannskap og utstyr, interessante utfordringer og en mulighet til å lære mer. Den yngre garde som verva seg ville stort sett på eventyr. Men sånn, seriøs tro på at de en gang kunne trekke seg tilbake slik de hadde gjort på Balkan og se et skjørt land slikke sårene og sakte reise seg? Nei, egentlig ikke. Og nå har altså NATO vært der i 20 år. Hadde de vært der i 20 år til, så kanskje, men det ville faen ikke overaske meg om de hadde måttet drive på til langt inn i neste århundre. Se bare på hvor lang tid det tok å få en slags enighet i Nord-Irland! Og der var det snakk om moderne land med relativt mye felles språk og kultur som av geografiske årsaker var nødt til å komme til en slags enighet før eller siden. Afghanistan har liksom alltid vært det stedet imperier drar for å dø.

Amerikanerne kunne storma inn og bomba noen talibanledere, sprengt noen treningsleire og laget nok faen til at Al-Qaida hadde ligget med brukket rygg og nærliggende områder hadde skjønt at det kanskje ikke var så jævla lurt å yppe for mye med USA. Da hadde aksjonen vært over på et år og man hadde kunnet kalt det en suksess. Det hadde ikke blitt noe bedre der nede av den grunn, så klart. Men nå hart altså landet fått 20 år å stable seg på beina. Noen sier at de ikke har prøvd - det tror jeg ikke på. Afghanerne har prøvd som bare faen! Men det er en lutfattig region uten utdanna mennesker og etniske skillelinjer som får Sentral-Afrika til å virke forlokkende.

Det tar mer enn en generasjon å rydde opp i ei slik heksegryte! Er det NATO sitt mandat? Jeg tror ikke egentlig det. NATO skal sikre medlemslandene, og det er langt mer gjennomførbart å holde et øye med hva som vokser opp og gripe inn når det blir for ille. Ikke pent, ikke ryddig, ikke i tråd med idealer om å spre frihet og demokrati - men skal vi spille det spillet bør vi begynne med steder det er håp om å utrette noe. Samtidig pådro vi oss en enorm forpliktelse da vi valgte å å gå inn og likevel prøve. Vi greide det ikke i løpet av tyve år, da var det kanskje på tide å innrømme nederlaget.

Hva som skjer nå er jeg usikker på. På én side håper jeg Kina klarer å roe ting bittelitt med soft power. På den annen side er jeg ikke sikker på om innbyggerne i landet får det noe bedre av å leve i et teokratisk diktatur med Kina i ryggen heller.