Tråd: Stress
View Single Post
Iskald makkapikk
Trådstarter
134
Sitat av _abc_ Vis innlegg
Hm. Det aller første du må gjøre er å sette grenser. I ferier, så har du ferier. Da må bare arbeidsplassen klare seg så godt de kan. Ikke ta telefonen, ikke les epost, eller bruk team viewer. Uansett hva de gjør for å mase på deg, så VET de at du har ferie.

Så må du stramme inn på det du gir arbeidsgiver. Det betyr at når ordinær dag er over så reiser du hjem. Ikke 1 time eller 2 etter arbeidstid. Ringer sjefen deg for å løse noe, da blir det beordret overtid straks du svarer på melding eller mobil.

Du må rett og slett sette deg selv først. Om du jobber deg rett i graven så vil nok arbeidsplassen likevel klare seg. men når du gir alt hele tiden, så trenger ikke sjef og ledelse å tenke selv, kjenne på stress eller løse ting. For du har kontrollen.

Hjelper ikke det så be om redusert stilling en periode. Eller ta ut sykemelding. Blir du sykemeldt så er du sykemeldt. Da får jobben løse alle problemer. Blir du aktivt sykemeldt, så er det primært for å holde kontakten med kolleger og jobben. Da kan du feks jobbe en liten time og ta en lang lunch og hyppige pauser. Før neste økt. Når du ser oppgavene hoper seg opp, så bare gir du beskjed til sjef at noen andre må overta for du er delvis sykemeldt og rekker ikke over alt.

Det høres enkelt ut, men dette kommer til å bli et personlig helvete for deg. Vet åssen det er å være eller føle at en er i en slik situasjon, og det å plutselig skulle sette grenser blir kjempevanskelig. Og mange på jobben vil forsøke å presse deg. Om nødvendig så får du bli litt drama queen, rope litt, lage en scene eller snakke så hardt til de som maser på deg at de stopper maset.

Dette klarer du.
Vis hele sitatet...
Takk for det. Hva er aktiv sykemelding? Hvordan funker det? Googlet, men står at det ikke finnes lengre..

Faen så vanskelig dette skulle være. Våknet opp i dag med panikkangst rundt det å gå til sjefen i morgen. Ofte ønsker jeg bare at jeg blir påkjørt av en bil eller noe, slik at jeg ikke KAN jobbe, i stedet for å komme krypende med «jeg greier ikke mer». Bor i en relativt liten by/bygd og er en kjent figur i byens næringsliv, så dette blir nok mye prat om. Det føles også som et slags nederlag, å bli han fyren som plutselig ikke greide å gjøre jobben lengre... det er også et personlig nederlag å bytte jobb og gå NED i lønn... men sjansen for at jeg greier å holde meg i denne jobben uten å havne i langtidssykemelding er forsvinnende liten...

Fortvilelsen brenner meg innenfra i dag... faen
Sist endret av Nordlandskuken; 24. mai 2021 kl. 14:33. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.