Jeg er i allefall helt sikker på at det som hindrer deg i å takke ja til tilbudet er at det vekker ubehag, fordi det oppleves som en trussel mot denne allostasen eller well-beingtilstanden. Uansett hvor mye man selv tror det egentlig handler om at det finnes noe som er viktigere enn følt opplevelse, så finnes ikke begrepet "viktig" uten for den opplevelsen. Med akkurat det scenariet myoxo foreslår, så synes jeg det biologisk sett er veldig naturlig at det vekker sterkt ubehag. Det du gjør ved å tillate en manipulert, permanent ekstasefølelse, er i prinsippet å gi fra deg hele det signalsystemet som emosjonene er. Det innebærer å miste all kontroll over om det som faktisk skjer med organismen din er bra eller dårlig. Jeg kan knapt tenke meg en større trussel mot den allostatiske mikkemustilstanden enn det.

Jeg vil på ingen måte holde overlevelse ute av ligningen. Tvert imot. Den grunnleggende homeostasen handler nettopp om akkurat det der: Få i deg næringsstoffer, kvitt deg med avfallsstoffer. Reguler alle faktorene denne utvekslingen i samspill, til å holde deg innenfor det homeostatiske vinduet av hva som er forenlig med videre liv, og ideelt sett optimalisert for utvikling. Det er utgangspunktet for hva det vil si å være en organisme. (OK, her vil noen hevde at genetikk kommer før metabolisme, derom strides de som er mer lærde enn meg. Kronologien er mindre viktig, men jeg synes dette er et bedre utgangspunkt for å forstå hva en organisme dypest sett er, og styrer etter. I alle fall i denne sammenhengen. Heng med på det, er dere snille).

Dette er utgangspunktet. Alt som kommer etter det; primitiv "før-nevronisk" adferd, nervenettverk, mer avansert adferd, hjerne, følelser, bevissthet, selvbevissthet... Alt dette er lag oppå den grunnleggende homeostasen, og det er ingenting her som ikke dypest sett handler om å holde organismen din innenfor vinduet av homeostatisk ekvilibrium. Hvor skulle liksom det komme fra, evolusjonen er jo det som velger ut, og de reglene har ikke endret seg siden du var en bakterie. Så jo, det handler om overlevelse.

Så er vi kommet dithen nå, at vi er bevisst på våre egne opplevelser og kan tolke dem. Da er det mer fruktbart å snakke om allostase enn homeostase. Det er ikke et gitt sett innstillinger på spakene som gir ekvilibrium. Da ville det vært enkelt i fremtidsscenariet til myoxo: Ekstase=digg=ønsket tilstand. Selvsagt går vi for det! Men vi er i stand til å tolke og forvente, og oppfatter at kunstig ekstase kombinert med permanent utkobling av alle andre spaker er en trussel mot ekvilibrium. Selv om ekstase isolert sett er en følelse som leder deg mot ting som er bra for deg. Dette opplever vi med følelsene som ekstase=creepy og uønsket i stedet for ekstase=bra og ønsket. Den tilsynelatende inkongruensen kan man sikkert rasjonalisere til at "sannhet og ekthet er verdier jeg holder over min opplevelse av ekvilibrium", mens det det egentlig handler om er at nettopp kontrollen over allostatisk ekvilibrium er opplevd truet.

Av og til er det feil fordi folk har misforstått. For eksempel fordi de har blitt innbilt at vaksiner er en djevelsk konspirasjon eller at krystallhealing funker. Ofte er det feil fordi de er basert på reaksjonsmønstre som en gang var logiske og adaptive, men som ikke lengre er det. Kontroll er et stikkord. I tillegg til å tolke kontekst og forvente fremtid, så husker vi også fortid, bevisst og ubevisst. For noen vil erfaringene tilsi at det er trygt å overlate kontroll til andre, kanskje det er direkte utrygt å stole på sin egen kontroll. De vil kanskje kaste seg over det himmelrikescenariet, i alle fall hvis det er en snill farsfigur som har kontrollen der. Noen vil derimot ha lært at det å ha kontroll selv er det aller viktigste, og da er behovet for å vite sannheten, om aldri så ubehagelig, helt avgjørende. For noen vil dette behovet kunne ta så stor plass, at belønningen ved å ha kontroll blir større enn bokstavelig talt alt annet. Det kan bli maladaptivt, i den grad at det kan få deg til å gjøre noe så fundamentalt anti-homeostatisk som å nekte deg selv næring. Jeg tror kontrollbehov veldig ofte er den bakenforliggende faktoren når dette søkesystemet mot mikkemustilstanden går i ball og virker mot sin hensikt, rett og slett fordi de fleste traumer fundamentalt sett handler om kontrolltap.

Jeg vet ikke jeg? Hvorvidt menneskelig adferd i teorien kan predikeres fullstendig er én diskusjon. Du og jeg kan jo ikke oppholde oss i samme tråd i et døgn uten at fri vilje blir tema, jeg skal la den ligge her. Men jeg synes ikke denne modellen har noe mindre prediksjonskraft enn noen annen modell for adferd som jeg kan se for meg. Det er rom både for hvordan systemet fungerer og hvorfor det av og til ikke gjør det. I teorien, vel å merke. I praksis vil det åpenbart være for mange faktorer til noen sikker prediksjon, i alle fall uten å kjenne enkeltpersonens reaksjonsmønstre veldig godt.