1. Selve giften: Disse plantene sammen med noen få andre i samme familie inneholder 3 alkaloider disse er atropin, skopolamin og hyoscyamin. Disse alkaloidene er oppbygd veldig likt kjemisk sett, og dem er esterifisert med samme syre (tropansyre). Disse alkaloidene kan frembringe hallusinasjoner, ja. Men de er også ellers mye brukt i medisinen, da særlig atropin.
   
   Hovedvirkningene til disse alklaloidene er at de hemmer utskillelsen av nevrotransmitteren acetylcolin i synapsene. Inne i en nervecelle blir nervesignalet overført elektrokjemisk. Litt lignende som en ledning, men det er fortsatt ganske store forskjeller allikevel. Men mellom 2 nerveceller eller en nervecelle og en muskel, så blir alle nervesignaler overført kjemisk. Kløften der disse signalene blir overført kjemisk, heter synapse. Altså den cella som avgir et signal, sender ut et stoff, som igjen utløser en reseptor i synapsen på nabocella. Så fortsetter signalet videre, eller muskelen trekker seg i sammen. Det er funnet ca. 200 forskjellige nevrotransmittere, og de koder litt for forskjellige signaler. Slik som serotonin, noradrenalin og dopamin har mye med lykke, tiltaksløshet, schizofreni, depresjoner og mye annet å gjøre, men ikke alt. Men acetylcolin styrer da i hovedsak overføringer av muskelsignaler.
   Når dette stoffet har aktivisert en reseptor, så blir dette spaltet av et enzym med navnet acetylcolinestrase, så det ikke aktiviserer reseptoren flere ganger. Atropin, skopolamin, hyoscyamin hindrer utskillelsen av acetylcolin. Altså det hindrer overføringer av signaler fra hjernen til musklene, om at de skal trekke seg i sammen.
   
   Så det at disse alkaloidene liksom skal være stridsklargjørende dop, faller jo på sin urimelighet...
   Mens f.eks. nervegass og noen insektmidler (sprøytemiddler og særlig de litt eldre) hindrer eller ødelegger enzymet acetylcolinesterase. Altså ett molekyl acetylcolin får aktivisert en reseptor mange ganger. Dette ender opp med, at en får kramper i så og si alle muskler. Atropin er det som brukes som motgift. Det er et alkaloid med navn fysostigmin, som virker litt som nervegass, og dette er motgiften ved forgiftninger av atropin, skopolamin og hyoscyamin.
   Faktisk så er disse giftene så ille, at de hindrer svettekjertler å trekke seg i sammen, de hindrer pupillene å trekke seg i sammen og mye annet, bl.a. at lungene ikke får beskjed om å puste, og hjertet ikke får beskjed om å slå. Som du da altså dør av.
   
   
2. Tilgjengelighet: Du kan si hva du vil. Men vi har hatt én eneste art i søtvierfamilien her i Norge siden steinalderen. Dette er slyngsøtvier.
   Alrune kommer fra Søreuropa. Artene i piggepleslekta kommer egentlig fra det amerikanske kontinent, men ble brakt til Europa etter Columbus som hadde noen få turer til Amerika rundt år 1500. Galnebær kommer fra Mellom– og Sørøsteuropa. Belladonna kommer fra Nordafrika og Vestasia.

Så når vi lager et sammendrag av disse dataene, så er det mere sannsynlig sannsynlig at en Siox indiander sto og hadde forelesning med datamaskin Powerpoint og laserpeker om australienske dyr i år 500. Det den boka kommer med, er så selvmotsigende som det kan få blitt!..