Reiser bakover i tid er en av disse tingene vi har svært gode grunner til å anta at er komplett umulig, men det er ikke tilfredsstillende bevist at så er tilfelle. Hvis vi skal diskutere disse greiene er vi nødt til å grave oss ganske dypt ned i fysikken, og jeg vet ikke om jeg er kompetent til å gjøre det skikkelig. Men vi kan i alle fall krafse litt i overflaten. Så for å starte litt på toppen: Teoretisk fysikk handler grovt sagt om å starte med noen antakelser om virkeligheten - gjerne kalt postulater - og deretter se hva som rent matematisk følger av disse - dette kalles prediksjoner. Så får man siden forsøke å teste disse prediksjonene med eksperimenter. Noen ganger er det snakk om latterlig enkle eksperimenter som ingen bare hadde tenkt på å gjøre. Det er tross alt uendelig mye du kan forsøke, men det ligger gjerne en tanke bak idéene du tester. Andre ganger fordrer prediksjonene dine at du må bygge en monstermaskin som krysser landegrenser, og det kan ta en mannsalder eller mer fra prediksjonene er publisert til eksperimentet er utført. Peter Higgs forutså bosonet som bærer hans navn allerede i 1964 ved å sitte å leke med matematiske følger av den såkalte standardmodellen, men det var først i 2012 at CERN kunne rapportere at de hadde eksperimentelt grunnlag til å si Higgs hadde rett. Noen ganger er eksperimentene enda vanskeligere å gjennomføre, og vi blir hengende med drømmer og science fiction frem til eksperimentalistene får grått seg til nok penger og de nye leketøyene deres er installert.

Problemet med tidsreiser er imidlertid at teoretikerne ikke er helt i mål ennå. Er det mulig å konstruere en teori som tillater tidsreiser, som samtidig forklarer alt annet vi vet at stemmer om verden, og tillater oss å konstruere et eksperiment hvorved vi kan teste denne tidsreisen vår (det vil for alle praktiske formål si å bygge en tidsmaskin)? Veeeel. Vi vet ikke. All sunn fornuft og intuisjon tilsier at det ikke er mulig. For eksempel åpner vi opp for en del ufne paradokser, så som at jeg kan reise tilbake i tid og ta livet av meg selv før jeg går inn i tidsmaskinen. Termodynamikk og tidsreiser er i liten grad på talefot (det er som alltid entropi sin skyld!), og kausaliteten er fucka nok som den er av kvantemekanikken. Einstein og relativitetsteorien ser forøvrig med ublide øyne på muligheten til å overføre informasjon raskere enn lysfarten, og fraværet av tidsreisende turister er påfallende. Men ingen av disse er dealbreakers i seg selv. Det er sånt vi kan peke på og si at er grunnen til at det er umulig når vi krangler ved middagsbordet, men umuligheten er ikke formelt bevist. Ingen har klart å rettferdiggjøre at det ikke kan eksistere en teori som beskriver alle verdens fasetter slik vi kjenner de og som samtidig ikke kan åpne for tidsreiser. Bare at det i så fall er fryktelig vanskelig og etter alle soletegn er det komplett umulig.

Jeg kan dessverre ikke gi noen stort bedre forklaring av den underliggende problemstillingen uten å begynne å kikke på selve fysikken, og den er ganske hårete.