Det er sånn at foreldre som bruker alkohol kan gjøre det på lang vei i vårt samfunn, med stor patos og et "det er vel greit?" Smil. Særlig hvis vi tenker sosialt. Og ovenfor helse og skole.

Forskjellsbehandlingen er enorm.

Da klapper man og smiler "you go Girl" av "wine mom" som skal ta seg et glass eller tre "fordi hun fortjener det", #yolofredag.

Hvordan blir "weed pappa" behandlet til sammenligning?
Er de to karakterene forskjellige egentlig?


Uten at erkjennelsen av likhet mellom de to, blir til de virkemidlene mange syns det er greit å bruke mot mer subversiv rusbruk. Såklart, deler av dette er alko normen

Jeg sier nei til å sidestille påvirkning med kvalifisert negativ påvirkning.

Jeg går heller ikke med på den politisererte forståelsen at barn opplever det negativt uansett at foreldre er påvirket, det må slås fast i hvert tilfelle, ikke være en generell regel, håndhevet med alkoholbrukere på toppen av den sosiale rangstigen, mens andre er på bunnen.

Så lenge systemet og forståelsen på samfunnsnivå er som dette, så gir jeg faen i å ha dårlig samvittighet