Sliter litt med å skrive saklig uten å høres krass ut, så beklager på forhånd hvis det leses slik, men det er altså ikke egentlig meningen!

1. Når du ser deg selv på bilder ser du deg speilvendt av hva du er vant til. Altså, du er vant til å se deg selv speilvendt, fordi du er vant til å se deg selv i speil, men på bilder er du jo ikke speilvendt. Dette er grunnen til at de aller fleste synes det er ekkelt å se seg selv på bilder, og dette er grunnen til at smarttelefoner osv. speilvender selfie-kameraene sine, ellers hadde jo folk ikke digga det og blitt avhengige.

2. Still deg selv følgende spørsmål: Dersom du var født på starten av 1800-tallet, tror du at du ville hatt det samme problemet? Med andre ord, tror du det eksisterte folk som ikke klarte å gå ut av huset uten å ta bilder av seg selv, før kameraet var oppfunnet? Svaret er ganske åpenbart "nei". Altså er det et tillært behov.

Det kan godt hende genene dine gjør deg mer selvkritisk enn normalen og derfor gjør deg mer tilbøyelig til en sånn type avhengighet som du har, men det er ingenting iboende i deg som direkte gjør deg avhengig av å ta bilder av deg selv. Problemet hadde ikke eksistert hvis du ikke hadde et kamera. Akkurat som at folk kan ha gener som øker sannsynligheten for å bli alkoholiker, men det har kun utslag dersom personen har tilgang på alkohol.

For min egen del blir jeg ekstremt lett avhengig av dataspill, som har gjort at jeg kutta det helt ut for mange år siden. På sett og vis ser jeg på det som en fordel at jeg blir så avhengig som jeg ble, slik at jeg hadde et sterkt insentiv til å kutte det helt ut. For de som bare blir litt avhengig er det kanskje lettere å bare fortsette, selv om de egentlig skulle ønske de brukte tiden sin litt bedre.

Det samme kan muligens gjelde deg. Du er åpenbart bevisst det at du ikke takler tilgangen på denne teknologien så godt. Det er faktisk mer enn de fleste klarer å innrømme. Hvis dette kan gi deg dytten du trenger for å kutte det ut, så er du på sett og vis litt heldig.

Nesten alle jeg vet om er negativt påvirket av smarttelefonbruk og ubegrenset tilgang på billig underholdning. Jeg tror likevel gjennomsnittspersonen klarer seg godt nok med det til at det ikke er like åpenbart for dem selv at det er et problem. Men sett utenifra så er det helt sykt å se på. Som sagt har det aldri vært lettere å lære seg de kuleste tingene i verden, men likevel bruker sykt mange all fritiden sin på Netflix.

Du kan begynne å lære deg robotikk i dag, hvis du gidder. Du kan i dette øyeblikk begynne å lære deg musikkteori forklart av de beste i verden til å forklare musikkteori, hvis du gidder.

Hvis du på 70-tallet var en kid som hadde et eget musikkrom hvor han eller hun hadde tilgang på titusenvis av forskjellige trommesett og tusenvis
av forskjellige pianoer, hvor du kunne spille når som helst på døgnet uten å forstyrre noen, så var du sønnen eller dateren til verdens rikeste menneske. I dag får du nøyaktig denne muligheten for noen tusenlapper (et midi keybard og et headset).

Definisjonen av et bra liv må være det å bruke tiden sin på det man selv mener at det er verdt å bruke tiden sin på. Å sitte hver dag og se på Netflix er det motsatte av dette: Det er å sitte og se på kjente millionærer (folk du skulle ønske du var) gjøre (eller late som at de gjør) ting du selv skulle ønske at du kunne gjøre. Det er å se på andre mennesker bruke tiden sin på det du selv skulle ønske du brukte tiden din på.

Distraksjonene i verden har aldri vært flere og har aldri vært mer distraherende. Men for de som klarer å rive seg løs fra dem har mulighetene heller aldri vært større.

Riv deg løs.

Tilleggspost som jeg regner med blir merga med den forrige:

Det kan være god hjelp å få hos psykolog. Du kan få medikamenter mot angst osv. som kan hjelpe deg på vei. Men målet ditt bør altså være å kvitte deg med den underliggende grunnen som er mobilavhengighet.