Jeg har PTSD forårsaket av komplekse traumer. Min opplevelse av dette er at jeg har perioder der kroppen min er i full alarmberedskap uten at jeg skjønner hvorfor. Dette fører til at jeg blir ekstremt asosial og konfliktsky, alt handler om å unngå drama slik at jeg ikke går i fight or flight modus.

Jeg er nå inne i en slik periode av alarmberedskap.

Jeg jobber for en kar som er fornøyd med jobben jeg gjør og jeg er fornøyd med å jobbe for han. Han ville at vi skulle løse noen papirgreier på en måte som ikke er i orden for meg. Jeg forklarte dette og sa nei. Å sette denne grensen kostet meg enorme mengder mental energi.

I neste omgang kom han med et nytt forslag som i praksis var likt, bare formulert på et annet vis. Jeg sa at det så greit ut simpelthen fordi jeg ikke i min konfliktskyhet ikke orket eller turte å opprettholde mine personlige grenser. Jeg skrev under på avtalen. (Å si nei eller opprettholde personlige grenser har rett og slett vært farlig i min oppvekst)

Han tror at vi er enige, og det er jo ikke så rart, men jeg har lyst til å rømme fra hele opplegget uten å si et ord. Hvis folk ikke lar meg i fred når jeg rømmer fra noe blir jeg ekstremt aggressiv og kan dominere folk fysisk.

Jeg mangler mellomtonene og forstår så altfor godt hvor håpløst dårlig min strategi er.
Så folkens, hvordan skal jeg gå frem her? Hva ville du gjort? Kan noen hjelpe meg å konstruere en mellomtone?