Men hva tenker læreren i deg nå som voksen, hva kan vi gjøre for å stoppe mobbingen? Eller noen meningsløse null visjoner nytter ikke, for da hadde jo Bondeviken ryddet opp i mobbing for et snart to tiår siden. Hva kan vi gjøre for å bremse mobbingen. Hvordan kan vi redusere mobbingen så mye at ingen blir så brutalt plaget hver eneste dag gjennom skoletiden. For enkelte tror jeg at livet deres blir lagt i ruiner alt i ung alder og at de aldri vil klare å reise seg med rak rygg og med tro på egne evner. Fordi de systematisk er trampet på og devaluert og utsatt for vold gjennom årene på skolen.

Si at du kommer som lærer i en klasse der mobbingen er ille og du som lærer seg at det er 2 eller 3 elever som står nederst på rangstigen og blir ofre for alles harme, som får deng og tyn hver eneste dag og selv de som ikke mobber gir en kald skulder eller bidrar med hånflir eller bejublende latter når noen trakasserer disse mobbeofrene.

Få inn flere lærere i hver time i en periode? Jobbe aktivt med prosjekt rundt mobbing? Foreldremøter? Skille ut de værste mobberne og evt. sende de til en annen skole? Råde foreldrene til de som blir mest mobbet om å ta ut barna av skolen, eller flytte?

Er det kanskje for sent å gjøre noe når lærerene først ser slikt? Har rangordning, status og hakkekyllinger alt blitt så etablert og akseptert i klassen at det er lite å få gjort?

Problemet mange som mobbes møter er jo at det ofte ikke unikt for klassen at de mobbes. De blir jula opp på vei hjem fra skolen. Er det på vei til eller fra noe og møter elever fra andre klasser så blir de gjerne mobbet også av disse elevene.

Mobbing må koste samfunnet enorme summer. Tenk på hvor mange som blir varig traumatisert pga av mobbing. Som får varige psykiske lidelser, nedsatt livskvalitet, faller fra arbeidslivet og noen ender opp med et liv i rus og blir kanskje kriminelle.

Er klassene for store? Ville vi klart å bremse mobbing og redusere skadene om vi halverte klassene? Eller halverte skolene? Mindre skoler, mindre klasser og flere lærere? Eller ville mobbingen likevel levd sitt trasige liv gjennom et helt skoleløp?

Selv om du har skrevet bra er det nesten litt dystert og tragisk å lese det du skriver. For jeg tenker at for de som blir mobbet alt i første klasse så livet i stor grad ødelagt allerede. Det kan ikke være slik. Det må være måter å få bremset dette på?