Det blir kjipt, men jwg tror jeg vet hva jeg har å gjøre. Skal jeg få gjort noe med dette, må jeg legge alle kortene på bordet. Har prøvd å åpne meg for venner, men de er oppegående, så jeg tror ikke de har forstått. I morgen skal keg fortelle alt. Mine foreldre vil forstå. De vil støtte meg. Men jeg gruer meg til å måtte skuffe dem på denne måten.

Takk for forståelsen. Det setter jeg stor pris på

Jeg er så jævlig lei... jeg kan ikke fortsette sånn