Seroquel er vel det verste c-preparatet jeg har brukt. Det er et stoff som for meg rett og slett fjerner all livsgnist. Det er utmerket til å sove på, men den potetsekktilstanden jeg er i når jeg våkner, er rett og slett skummel. Null motivasjon eller lyst til å gjøre noe, null evne til å ta initiativ og ingen mestringsfølelse.

Etter å ha brukt det litt, så synes jeg det er direkte horribelt at leger og psykiatere skriver ut dette over en lav sko til folk som sliter med depresjon. Mennesker som i utgangspunktet sliter med å føle glede, skal dopes ned på noe som hemmer frislipp av dopamin? Er helt bak mål imo.

For å få ut litt frustrasjon mot DPS, synes jeg det er rart at de ikke vil diagnostisere folk som bruker Cannabis, men at pasienten står på nevroleptika er helt greit.

Stoff for stoff synes jeg de kan sammenlignes mtp. slapphet og mangel på initiativ. Untaket er jo naturligvis at Cannabis gir en positiv rusfølelse i tillegg. Er det det som er problemet?

Det er noe som skurrer alvorlig i norsk psykisk helsevesen.

Det skal forøvrig nevnes at alle former for nevroleptika (antipsykotika), rett og slett er en moderne kjemisk versjon av lobotmering.