Sitat av
bennnern
Hvorfor må argumentet forutsette at jeg-et er noe mer enn et fysisk fenomen? Slik jeg forstår det er argumentet bare at en bestemt bevisthet er knyttet både til strukturen til et bestemt antall partikler og partiklene i seg selv, altså at jeget er et antal partikler organisert på en eller flere måter som gir opphav til en bestemt bevisthet.
Entropi svarte godt på dette. For meg gir det ingen mening å gi partiklene i seg selv noe som helst betydning for bevisstheten, de byttes ut hver dag og det gjør lite utslag - det er deres ordnete struktur som gir oss de egenskapene vi har.
Sitat av
bennnern
Dersom det er slik at min bevisthets nåverende eksistens kun er avhengig av en bestemt organisering av partikler betyr det, som det er blitt påpekt i tråden, at bevistheten bare vil eksistere et øyeblikk. Mønsteret av molekyler i hjernen min er veldig forskjellig om et minutt sammenlignet med nå. Det er selvsagt mulig at min bestemte bevisthet bare eksisterer et øyeblikk, men det virker ekstremt lite intuitivt at det er slik.
Bevisstheten din er i konstant endring, og formes kontinuerlig av ytre og indre stimuli. Bevisstheten din vil med stor sannsynlighet aldri befinne seg i nøyaktig samme tilstand flere ganger i løpet av livet ditt. "jeg-et" ditt er produktet av alle opplevelsene du har hatt gjennom livet i samspill med de genetiske forutsetningene du fikk fra mor og far, og som Entropi så fint påpekte er den eneste grunnen til at du opplever en såpass sterk følelse av ego minnene du har fra ditt tidligere liv.
Se for deg et scenario der alle mennesker lever fullstendig i øyeblikket, og at ingen minner lagres overhodet (teit og umulig, men la gå). Kan man ha et ego? Kan man ha et forhold til sitt eget selv? Hvis man ikke har et forhold til sitt eget selv, har man da en bevissthet? Mitt intuitive svar er nei. Om man ikke har et forhold til sitt eget ego har man ikke bevissthet, i alle fall ikke målt opp mot menneskelig standard. Om man tar et menneske og sletter alt av minner som kan knyttes til egoet, er bevisstheten fortsatt den samme? Hva om man så lager en perfekt klone av den hypotetiske Per, og så sletter all informasjon i den originale Per. Hvem er nå Per? Er det klonen, som har en opplevelse av seg selv som Per og som genetisk og fysisk
er per; eller den originale, som ikke har noen opplevelse av å være Per?
Sitat av
bennnern
Dersom jeg godtar at min bestemte bevisthet kan eksistere over en tidsperiode vil bevisthet enten være et enormt antall mønstere av molekyler, eller noen bestemte molekyler organisert i et antall mønstere.
Begge forklaringene har svært lite intuitive implikasjoner. Dersom det er slik at bevistheten er et stort antall mønster av molekylbevegelse vil det blandt annet bety følgende:
Se for deg at du har to nyfødte tvillinger. Hjerneaktiviteten vil trolig være ganske lik i de to tvillingene. Dersom den ene tvillingen blir sluppet i gulvet slik at hjernen blir skadet skikkelig, vil trolig all fremtidig hjerneaktivitet i hjernen til tvillingen være likere hjerneaktiviteten tvillingen ville hatt om det ikke var for hjerneskaden. Forflytter jeg-et seg dermed til tvillingen når hjerneskaden skjer?
Selvfølgelig ikke. Her er én av forskjellene at tvillingene vil være lik, men det vil være betydelige ulikheter mellom dem genetisk. I tillegg vil ikke tvillingen med hjerneskade ha noen som helst opplevelse av å bli overført til en ny kropp, h*n vil bare ha en skadet hjerne. I et scenario hvor en faktisk kloning skjer vil klonen ha en opplevelse av å bli overført til en ny kropp, gitt at replikasjonen er perfekt. Det kan ikke sammenliknes.
Resten av innlegget ditt kan enkelt og greit besvares med at du kan fjerne atomer fra hjernen helt til alle minnene om ditt eget selv er borte. Når du ikke lengre husker noe som helst om livet ditt (bevisst eller ubevisst), er ikke lengre bevisstheten din deg.