Jeg har 2 gode muslimske venner. Han ene har jeg kjent i mer enn 13 år. Han har i alle år jeg har kjent han vært en ordentlig rundbrenner når det kommer til norske damer. Men dersom noen prøver seg på søstrene hans eller noen av hans "søsterfolk" i samfunnet som han kaller for "allejarti" eller noe lignenede. Er det like før han drar opp kniven.. Han hisser seg direkte opp iløpet av et millisekund.
Han prøvde å stoppe en buss fordi han ble så forbanna når han så søstra si sitte i siden av en norsk skolegutt med sekk på ryggen.
Begge 2 vet at jeg er veldig skeptisk til religionen deres
Han ene er i jobb, men ingen av de står for det vestlige økonomiske systemet som vi kjører innerst inne. Jeg har hørt de snakke om de innerste idelogiene sine flere ganger og jeg er ikke fan av det som har blitt presentert. NAV har i alle år jeg har vært i arbeid sendt utlendinger stadig vekk til oss som skal være utplassert. Akkuratt som med nordmenn som blir sendt til oss så er det mye ubrukelige holdninger når det kommer til jobb, men også veldig mye bra. Stort sett så er folk ivrige og arbeidsorienterte. Men det er ingen fellesnevner for muslimer. Det har faktisk vært 3 tilfeller med 3 forskjellige personer som har sagt at "det er en synd å jobbe" for så reise. Å hvordan man vet om en utlending er muslim er enkelt og greit via kommunikasjon. Jeg er hyggelig, imøtekommende og blid mot alle menneskene jeg møter. Men jeg ser problemer med integreringen når jeg ser det er så til de grader store forskjeller i holdningene. Å jeg blir da bekymret for utviklingen og også ja neste generasjon. Å hva slags valg jeg skal ta når det kommer til å spre genene videre. Jeg likte veldig godt hva du skrev bennnern. Du fikk forklart mye av det jeg mener med veldig mye bedre ord en jeg har klart å legge frem.