Siden det er helg, tenkte jeg å si litt om seksuell "perversitet", galskap-humor og barnepornografi. Håper ikke posten blir slettet, men det er jo alltids en risiko.

Da kommer vi selvsagt ikke unna Unteralterbach (kjapp review-link)!
Europas angivelig første visuell-novelle spill, hvor man kan velge mellom enten å vinne spillet / historien gjennom å knulle loli'er eller milf'er.
Og man kan skru av sex-scenene, men gitt at første scenen består av å reise tilbake i tid i drømme og bli oppfattet som en engel fra Gud, for dernest å bli invitert til å "innknulle" åtte år gamle Aisha sammen med profeten Muhammed (ære være ved hans skjegg etc.) og sperme Allahs navn i panna hennes som en velsignelse, så vil jeg tro det er mest der humoren ligger.

Spillet har også grei muzak og grafikk (for den typen spill), samt veldig mye internet-referanser / -memer. Det er tydelig at utviklerne har kjørt flat pedal på "gi faen i hva normiser (ikke-pedoer) mener", og slik sett kan det nok oppleves som en syre-tripp fra en hemmelig verden.
Av pervoer.
Kreative, klin kokos pervoer.
Uten anger eller filter.

Og jeg tror personlig det er viktig å kunne gi litt helvetet, for i en verden hvor det er så tabu å snakke om sex og masturbasjon at når USA sin nasjonale overlege fikk sparken for å si rett ut at ni av ti masturberer og den tiende lyver - som gav opphav til eufemismen "firing the general surgeon" - da kan vi med fordel drite litt i all prektighet og bare registrere at ultralyd har vist at fostre masturberer i livmora.
Jepp, det er rektig damer, er dere seint i tri-semesteret og fosteret roer seg godt ned helt plutselig seint på kveld... væsjågod, der fikk dere den "the more you know" informasjonen.

Men, informasjon er både interessant og lærerikt, og sexologi - som av en snodig grunn ikke er en yrkesbeskyttet tittel selv om det er det viktigste vi mennesker gjør rett etter å oppta oksygen - har utviklet seg bort ifra moralistisk kristen patologisering av seksuelle varianter, og mer mot en aksept av at vi er jo egentlig ganske kreative og fantasifulle dyr: In 2016, Kinky Sex is the New Norm.
Deborah Soh er forresten ei veldig fornuftig dame, som ikke er redd for å si hva hun mener og som derfor har fått litt pepper av spesielt SJW-idioter som ukritisk legitimerer kjønnsoperasjon av kjønnsforstyrrede unge, uten tanke for konsekvenser eller ønske om grundig nok utredelse.
BTW har selv ei venninne som er trans, og hun er heldigvis der at hun beholder utstyret og er fleksibel nok til både og gi og ta imot.
Pike med pikk & pupper, og "der det er hjerterom er det husrom"-holdning både på loftet og i kjelleren.

Over til det jeg egentlig ville snakke litt om, barnepornografi.
Jeg veit, helvetes tabu, ser man på slikt så er man jo et dårlig menneske... eller?
Not so fast Sherlock, fordi de pervoene der er veldig varierte, OG nyere forskning viser at kun 2% av dem begår overgrep mot / har sex med barn / mindreårige (og tallmaterialet er så lite at frasen "manglende statistisk signifikanse" sitter så løst at konfidensintervallet kan man sparke et fotballstadium igjennom).

Som tidligere nevnt, stillheten rundt det man ikke snakker om blir av og til så øredøvende at det stenger ut all annen kommunikasjon, og for saken hvor det er en total manko på overgripere blandt de menneskene som politiet velger å putte i fengsel for barnepornografi, er tausheten helt eksepsjonell.

Men i sjeldne tilfeller, får man litt informasjon som "de" ikke publiserer, ting som massemedia finner for kontroversielt eller upopulært å skrive reflektert og nyansert om, og som kun blir publisert på mørke nett eller steder som wikileaks: An insight into child porn.
Av det kan vi lese at ingen av foreldrene til jentene, valgte å saksøke foto-studiet som tok nakenbilder. Man kan selvsagt velge å tro eller mene hva man vil om hvorfor det, men gitt at en seriøs virksomhet har et renome å ivareta for å kunne skaffe seg fremtidige samarbeidspartnere (og kunder), så blir det for meg ihvertfall nærliggende å konkludere med at jentene ble så godt behandla at det ikke fremsto for deres foreldre som å være noen som helst grunn til å klage.
En antagelse som jeg finner støtte i, av at de hadde tross alt over tusen modeller.

Og her begir vi oss over i en ren konkretisering av hva det er vi snakker om, når vi bruker begrepet "Barnepornografi".
Snakker vi om små damer med små pupper og baby-face, som i historien om 19 år gamle Lupe Fuentes, som møtte opp i retten for å dokumentere og forsvare en kar som ble anklaget for å ha barnepornografi av henne, hvor aktoratet mente at hun så ut som hun var 12-13 år gammel og at det derav var ETTER DERES MENING barnepornografi PER JURIDISKE DEFINISJON?

Ønsker vi at purken skal definere hvilke typer kvinnekropper som er uanstendige og kriminelle å ta bilde av?
Eller verre, hvilke kvinnekropper som skal få lov til å ha sex?

La oss snakke litt om COPINE-skalaen, og hvorfor det er så liten interesse av å gjenta det studiet der.
Det overveldende flertallet av materiale som er definert som "barnepornografi", er under nivå åtte. Personlig styrer jeg skuta klar av denslags, så jeg veit egentlig ikke hvor mye det er av det, men mitt bestemte inntrykk er at etter definisjonene så utgjør materiale som viser barn som har sex med voksne, sånn ca. 0.00000001%.
Og, det er overhodet ikke kommersielt, men overgripere (for det meste fedre) som bare skryter av hva dem holder på med. Hva de klarer å manipulere den yngre (ofte lettere tilbakestående eller litt tett i pappen) til.

Og her er en liten sak til: Hvis de ikke hadde publisert barnepornoen - som i de tilfellene faktisk viser overgrep - da hadde kidsa aldri blitt funnet, og reddet ut av situasjonen.
Hadde Cat Goddess, Nastya Naryzhania ifra landsbygda i Moldovia, blitt hjulpet hvis ikke FBI og INTERPOL + EUROPOL hadde spora henne ned?
Moldovisk politi hadde aldri stablet ressursene på beina for å snelle opp den saken.

Men, pedofile og barnepornografi-konsumenter er de perfekte jødene.
Alle kan enes om at de skal man hate, og det så det synger, fordi det å hate noen er gøy, og jo mer man hater andre for noe man ikke klarer å erkjenne i seg selv, jo mindre trenger man å ta stilling til det.

Jeg er ikke redd for en pedofil som kan innrømme at han er pedofil, og eventuelt at han må ta sine forholdsregler for å unngå risiko-situasjoner sånn bare for å være på den helt-helt-helt sikre sida, jeg er mer alvorlig bekymra for pedofile som hater alle andre pedofile og fornekter at de er pedofile.
For hat generelt er ikke sunt eller konstruktivt på noen måte, og hvis man ikke forstår seg selv eller takler å erkjenne hvem og hva man er, men projiserer alt som man ikke vil innse over på andre, da er man farlig nær å begå overgrep for dernest å skylde det på offeret.
Litt sånn "hun kledde seg provokativt", eller "hun forførte meg".

For å runde av alt dette ordgyteriet:
1) Det er greit å være pervo, og det er ikke farlig
2) Barnepornografi er ulovlig men skader som regel ingen
3) Aksepter virkeligheten for hva den er, og deg selv