Jeg har ganske akkurat innsett at jeg er pedofil. Ganske enkelt så fant jeg ut det når jeg så et bilde av en søt 10 år gammel jente i bikini og ble utav kontroll kjempekåt.

Dette var skremmende å finne ut, samt den sykeste tenningen jeg noen gang har kjent på fordi det var så taboo/ulovlig.

Jeg er nå en gutt på 29 år, normal oppvekst og normalt syn på det meste - alltid vært glad i det motsatte kjønn, og i min ungdom støtt og ofte ble med eldre damer hjem. Etter hvert som jeg ble eldre ble det mer og mer spennende med yngre jenter som bare dagens tenåringer klarer å skape med kløft og utfordrende poseringer. Det siste året har jeg fått mer og mer sansen for såkalte "jailbait" (tenåringer under 18 som er helt klart sexuelt moden, bare under den seksuelle lavalder) og de ble bare yngre og yngere når jeg søkte. Når jentene ble under 12 år konkluderte jeg med at jeg faktisk er pedofil.

Det er ikke tvil, jeg tenner på små jenter. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, fordi jeg kan tydeligvis ikke noe for det. Det er ikke slik at jeg plutselig er blod-pedo og en fare for samfunnet, men det er da denne lille delen i meg som blir kåt av tanken på småjenter er faen så skremmende.

Her har jeg allerede blitt testet ved å foreta bildesøk av barnemodeller, såkalt "Pre-Teen models" og det viser seg at dette er 100% lovelige bilder av lettkledde jenter som skrever til fotografen i bare trusa.

Jeg har også funnet ut at erotiske noveller ikke er ulovelig, så jeg begynte å lese barneporno-literattur - der bare fantasien setter en stopper.. Men jeg føler dette bare fører meg ut på enda dypere vann da jeg stadig vil ha heftigere scener, mer taboo osv osv.

Det "beste" alternativet / svaret så langt viste seg å være 3D Porno. Helt lovlig, ingen biir skadet og 100% fiktivt - så får jeg vel bare leve med dette resten av livet...

Noen råd? Jeg er redd for at siden det allerede har gått så langt at jeg fantaserer om unger, så vil det ikke bli noe bedre - fordi den seksuelle tenningen er så sterk at det føles som jeg ikke er meg selv.. Bør jeg levere bekymringsmelding rundt dette om meg selv? Er det noen vits? Når dette nå er et faktum for meg må jeg jo prøve å finne måter å leve med dette på - samt benytte denne intelektuelle forståelsen for hvor alvorlig dette er til å forhindre at jeg gjør noe jeg vil angre på resten av livet.

Jeg er utrolig redd for det som har skjedd, og vurderer for første gang i livet faktisk selvmord blandt annet fordi jeg mener pedofile bør kastreres eller drepes.. Jeg er redd for å fortelle dette til noen som helst - uansett løfte om taushetsplikt osv. Hvilken type psykolog skulle jeg eventuelt kontakte osv.. Noe hjelp/støtte for pedofile må vel finnes der ute?

Lang post, sorry - takk for svar uansett kaliber!