Jeg satt å tenkte på en ting her ikveld.



Jeg har ofte lurt på hvordan det ville være å flytte til skogs, dyrke min egen mat og leve av landet, leve fullstendig uavhengig.

Enda bedre om dette hadde vært et samfunn, et lukket samfunn,

noe lignende amish, bare ikke like tungt religiøst og trangsynt.



Men, man må jo være realistisk.



Realisme, ja, det er et fengslende ord.

Jeg er jo tross alt norsk statsborger, dette innebærer jo tung beskattning på alt jeg skal foreta meg. Jeg må jo skatte på det jeg får for hardt arbeid, alt jeg kjøper skal skattes, altså, jeg forstår prinsippet med skatt, og jeg har full oversikt over godene ved dette. Men hva om jeg ikke helt tror på den livstilen?



Hva om jeg ønsker å ikke bli integrert i dagens samfunn, men alikevel leve et sosialt liv?



Hvor mulig ville det være å isolere seg fra samfundet? Hvor mulig ville det være å erklære seg selv som borte for godt, men alikevel eksistere?