Sitat av
kn^tte
Jeg anbefaler derfor flere her å være nøye med hvordan de faktisk svarer på spørsmålene, det skal ikke være slik at du må overanalysere spørsmålene, men tenke etter situasjoner hvor spørsmålene er relevante.
Ok, her er jo logikken ute og sykler - man skal være nøye, men ikke for nøye. Man skal tenke igjennom situasjoner som er relevante, men ikke for mange. Poenget er veldig enkelt; å si jeg setter justice > mercy i f.eks Hitler sitt tilfelle er veldig enkelt. Om vi har mer kompliserte situasjoner, f.eks en drapsmann som kom fra et voldelig hjem der kjærlighet ble fremstilt som vold, så kan jeg trekke en linje, men ikke like lett. Samt at ulikheten kan fort snus også: er det galt av meg å trekke inn her to scenarier(blir det for mye?), tenke over det, og konkludere med at spørsmålet ikke gir mening å svare generelt på?
Sitat av
kn^tte
Til Xasma anbefaler jeg deg å ta 16personalites sin test i stedet for hva du enn har tatt. Spørsmålene er straight forward og det skal ikke være mulig å misforstå hva de egentlig spør etter.
Jeg tok den øverste av dine lenker i åpningsinnlegget, og det skrev jeg. Ta noe særlig flere av de testene der, gidder jeg neppe.
Sitat av
kn^tte
Jeg skjønner ikke hvorfor du synes dette spørsmålet er vanskelig? Mange mennesker liker å planlegge, og ha en a til å liste som de følger fra punkt til prikke. Andre lager kanskje halveis planer som er åpen for endringer. Feks En venn inviterer deg med på stranden i helgen. Du synes det høres flott og fint ut det, men dersom det dukker opp noe mer interessant vil du heller gjøre det, og du binder deg derfor ikke til en konkret avtale, men kommer da kanskje med et svar som "jeg må nesten se det an, mulig jeg skal på en konsert, men jeg gir beskjed". Da har du en ting du kan gjøre den helgen, men du har heller ikke bankert sagt at du faktisk blir med og har derfor muligheten til å gjøre noe annet dersom du skulle ønske det ettersom du ikke har lovet vennen din noe som helst.
Ja, ok, det er din tolkning av det. Jeg tenkte f.eks på når jeg sitter og programmerer: er jeg villig til å prøve på en happypath, der alt fungerer og kjøre på, eller vil jeg sette meg ned og bruke masse tid på planlegging? Jeg kom frem til at selv med en så enkel situasjon, så kan jeg ikke svare generelt, da det er situasjonsbetont. Ta også med at erfaring spiller en stor rolle i beslutningstaging, så innså jeg at spørsmålet bare ikke ga mening. For å bruke ditt eksempel over også, med trivielle aktiviteter, så kan jeg si at det ikke finnes noe konsekvent mønster i mitt tilfelle. Eller - kanskje det gjør det, men uten å ha tallene til å stadfeste at det er statistisk signifikant, så er jeg ikke villig til å si det. Med andre ord er det at jeg vil være nøye med å svare, som jeg fikk beskjed om, problemet som gjør det umulig å svare noe annet enn grunnløs synsing.
Sitat av
kn^tte
Jeg fikk selv en venn til å ta testen, han ble mistyped som ESFP, men jeg så fort at det var helt feil for hans personlighet. Grunnen til at han ble feiltypert var fordi han trodde selv at han kanskje var mer sentimental og følelsesbasert enn han egentlig er. Han leste igjennom litt om beskrivelsen og sa selv at han ikke helt kjente seg igjen, noe som bekreftet mine antagelser. Jeg sa til han at det ikke var riktig resultat, og at det måtte skyldes at han svarte litt godtroende om seg selv i spørsmål som gjelder hvordan man reagerer og kjenner seg igjen i andre menneskers følelser, om man blir følelsesladet av filmer osv.
Her har man selve rosinen i pølsa: testen er ikke feil, personen tar feil om seg selv, med en kicker, nemlig at du og testen har rett. Du, som Orakelet i Delfi kan få han til å innse hvilken personlighet han har, basert på
ditt syn av hvordan han er. Det er jo en fest av kognitiv bias om noe du selv har en urokkelig tro på, og du har rett uansett hvor mye de andre bommer. Jeg vil anbefale deg å lese "Thinking fast and slow" av Daniel Kahneman, der han tar opp mange av tankefeilene du her gjør. Rundt kapittel 18-25 er han ganske spesifikt inne på personlighetstester.