Jeg er begynt å tenke på at vi alkiser og narkiser har glemt våre brødre og søstre med andre problemer. De bærer skammen sin utenpå i langt større grad, og vi alle avser dem eller i værste fall gjør narr av dem. Mens de sikkert lider av samme greie. Jeg har begynt å tenke på det og jeg for en skammer meg. Vi får tilbud og sympati slengt etter oss men det gjør ikke de. Jeg kan ikke forklare det men noe er feil her, og jeg liker det ikke. Men kilden til lidelsene er sikkert de samme. Kjedsomhet, inaktivitet og inaksept.

At det gikk opp for meg idag etter tiår med tenkning sier sitt. Mentalmelt er fin, ikke noe ond om han. Men jeg føler skam og vil gjøre noe med det. Først skal jeg begynne å smile til store kvinner og snakke til store menn.

For filosofisk? Det er sånn jeg fungerer.