Slik jeg forstår argumentasjon er det slik at siden enkelte ting som står i bibelen "drites i" i den Norske kirke, så følger det dermed logisk at man dermed skal drite i resten av bibelen. Å dikte opp en helt ukjent form for ekteskap, uten bibelsk belegg (tvert imot), kalle dette kristent, velsigne det under en kristen Gud, og likestille det med heterofilt ekteskap - følger naturlig. Prester som faktisk er bibelsk prinsippfaste på dette punkt, er fantastisk provoserende, og dem har heller ikke noe argument siden dem ikke følger andre prinsipper (som f.eks å banke slaven sin). (Driter man i et vers i bibelen, skal man drite i resten)