Sorry, jeg klarte visst ikke holde meg unna:
Selvsagt kan (og bør!) man kritisere Hitler og nazismen selv om man ikke er nazist! Men da diskuterer man hvilken rolle nazismen skal få lov til å ha i samfunnet, i hvilken grad man skal ha lov til å praktisere nazisme og eventuelle begrensninger av nazistiske ytringer. Ikke hvorvidt Hitler egentlig hatet jøder, om man har rett til å kalle seg rettroende nazist selv om man er kvart jødisk, eller hvordan diverse sitater fra Mein Kampf skal tolkes. Det er jo helt irrelevante spørsmål for oss som ikke anser Hitler eller Mein Kampf som noen autoritet.

Er det virkelig ingen andre som ser den forskjellen???

På samme måte kan (og bør!) ikke-kristne ha meninger om hvilken plass religion skal få lov å ha i Norge, om kirken skal ha vigselsrett i det hele tatt, om den skal motta statsstøtte, eller om den skal ha rett til å gjøre unntak fra arbeidsmiljøloven. Men diskutere om Gud egentlig godtar homo-ektesksap, om man egentig har rett til å kalle seg en ekte kristen dersom man man godtar skilsmisse eller om skapelsesberetningen skal tolkes bokstavelig eller billedlig gir ingen som helst mening med mindre man tror at Gud finnes og at Bibelen har noen autoritet. Om man ikke tror det så må man i det minste godta det som premiss for diskusjonen, hvis det skal gi mening å ha en slik diskusjon.

PS: Beklager igjen at jeg ikke klarte å slippe denne ballen helt. Min manglende evne til å tie i forsamlinger er en medfødt legning. Jeg har dessverre møtt liten forståelse for dette i oppveksten, noe som har resultert i mange urettferdige anmerkninger på skolen. Og en del elevrådsstemmer.