frtoretang skrev:
Er dette egne erfaringer eller har du noen kilder på dette?
------------------------------
Jeg har faktisk lest en god del bøker om selvhjelp og der står det bl.a. at folk som tidligere har bedrevet tyngre fysisk arbeid begynner å slite psykisk etter at de har begynt å studere.

Det sier seg selv at når stoffskiftet synker så synker også produksjonen av endogene agonister. Det er grunnen til at man føler seg helt jævlig etter å ha sittet noen timer i ro og holdt på med mentalt arbeid, mens man føler en salig eufori etter en lengre tur på fjellet.
------------------------------
frtoretang skrev:
Så du trener, gjør yoga og likevel så har du krefter til å ta en flere timers skogs/fjelltur? Hadde jeg skulle satt diagnose måtte det blitt manisk

Er du seriøs, alt dette hver eneste dag? Hvor gammel er du? Utifra det du skrev vil jeg tippe 50+, må si at du må være i storform i forhold til alderen.
------------------------------
Dersom DU skulle satt diagnose???? Hvilken kompetanse har du da????

Man må bruke energi for å få energi (energi og kondisjon er det samme) så det er jo da soleklart at dersom man spiser sunt og er fysisk aktiv mesteparten av dagen, så får man krefter til det meste. Når det gjelder å komme med slike tullediagnoser, så bør du overlate det til dem som profitterer stort på dette. Det burde du holde deg for god til..
------------------------------
frtoretang skrev:
Dette virker for meg som ren synsing. Fysisk arbeid eller manuelt arbeid - er ikke noe galt med det. Og de siste 10-15 årene har jo vist oss at de som er håndverkere er lønnsadelen. Meg bekjent så er ikke psykiske lidelser mindre utbredt i denne gruppen enn i andre grupper i samfunnet. Ja jeg har sett undersøkelser som tilsier at en kan få bedring av psykisk helse ved jevnlig mosjon og sunn livsstil - men trening og sunn livsstil utelukker jo ikke mentale problemer, eller somatiske lidelser for den del.
-------------------------------
Håndverkere lønnsadelen???? Hvor mange millioner i året tjener de da????

Jeg synes du burde henvise til kilder i dette tilfelle, for som de fleste vet så er det faktisk de akademiske yrkesgruppene som topper selvmordsstatistikken med leger på førsteplass.
Når det gjelder håndverkere som sliter, så kan det skyldes andre faktorer som f.eks feilaktig kosthold. Bruk av alkohol, tobakk og sukkerholdig mat er jo ikke uvanlig blandt folk i denne yrkesgruppen, så det er vel da ikke rart at enkelte av dem også slite psykisk.
-------------------------------
frtoretang skrev:
For meg så virker det som om du lever et temmelig snevert liv - der du har full fokus på mat og mosjon. Er ikke sikkert det er sunt det heller. Kan det være en litt uheldig mestringsstrategi? At du lever tilbaketrukket og skygger sosiale aktiviteter virker på meg som om du ikke er kvitt angsten - du bare legger opp dagene dine slik at angsten ikke inntreffer. Unnvikelse kalles det. Personlig så tror jeg at vi er flokkdyr, og at mennesker trenger en viss form for sosial interaksjon både for å beholde og styrke psykisk og fysisk helse.
-------------------------------
Jeg føler at jeg lever et mye rikere liv enn de aller fleste. Jeg stortrives med å gå lange turer i naturskjønne omgivelser der jeg ofte treffer andre mennesker som jeg prater med. Jeg skygger stillesittende sosiale aktiviteter fordi det i likhet med andre stillesittende aktiviteter skaper angst, spessielt da for dem som har dårligere sosiale evner enn de fleste.

Det er ikke noe galt å unnvike noe man ikke mestrer. Det er noe tullprat som psykologene kommer med for å få solgt sine tjenester. Psykologer sliter minst like mye selv som andre mennesker, men de later selvfølgelig som om at de har alt under kontroll.

Man kan faktisk ha et mye bedre liv enn de fleste selv om man ikke er stillesittende kaffeslurpende skravlebøtter som dessuten ikke gjør stort annet enn å baktale og latterliggjøre venner og bekjente likevel. Jeg vil nå heller påstå at et slikt liv er mye mer negativt og destruktivt enn det livet jeg lever.
------------------------------
frtoretang skrev:
Ja du takler angsten og uroen. Men takler du den på best mulig måte? Jeg også er fri fra angst om jeg låser døren og skrur av telefonen. Det er når jeg må forholde meg til andre mennesker og sosiale tilstelninger at jeg sliter. Men jeg ser jo at jeg ikke er angstfri om jeg låser døren. Bak låst dør er jeg kun symptomfri - angsten kommer jo om jeg skulle bestemme meg for å dra på konsert eller gå på kino.

Men at jeg kjenner på angst tar jo ikke livet av meg - og noen ganger så har jeg det virkelig kjekt sammen med andre mennesker, til og med uten både piller og pils. Andre ganger så trenger jeg kanskje en sobril eller to for å gjennomføre. Men er det så ille da? 2 små sobril gjør at jeg kan være med venner på cafe, gå ut å spise middag, kanskje gå på en konsert.

Jeg tenker angsten må jeg leve med - men om jeg lar angsten styre alt og og lar angsten sette timeplanen og styre alle detaljer i hverdagen da er jeg ikke angstfri. Tvertimot da er jeg angstfull.

Dette er ikke kritikk av dine valg, jeg skriver det for at du kanskje kan tenke gjennom hva som er viktig for deg. Hva gir deg glede og påfyll i hverdagen. Er det 100% ditt valg å bare fokusere på mat og mosjon eller er det en handling du utfører fordi du da er fri for angstsymptomer?
---------------------------------
Ser du ikke selv sammenhengen mellom angsten din og det jeg har beskrevet? Kinobesøk, kafebesøk, konserter ol. Alt dette handler jo om stillesittende aktiviteter. Ikke rart at du da får angst..

Hva er ille med en pils eller to små Sobril??
Du føler deg bedre en kort stund, for deretter å oppnå en stikk motsatt effekt. Når receptorene i nervesystemet blir overstimulert, vil de reduseres i antall for å prøve å gjenopprette en normal balanse. I tillegg legger enkelte exogene agonister igjen plakk på cellemembranene. Alt dette gjør at signaloverføringen i ettertid forverres, noe som forsterker angsten betraktelig. Er du ikke nervevrak før du begynner med alkohol og piller, så blir du det garantert etterpå..