Sitat av
colakork
Minner så yævlig om meg.. Føler meg ganske tom og bare generelt "bad" i kroppen, men alle rundt meg sier jeg er en kjernekar som ser så trygg og god ut i sitt eget skinn..
Du er veldig flink til å skrive, å forklare hvordan du føler deg.. I really feel your pain after reading this.. Syns du burde fortsette, å skrive det ned. Det kan hjelpe, det pleier å hjelpe for meg å bare få det ut, samma hvordan.. Blir bare litt lettere å takle det trykket inni deg hvis du fatter. Lykke til
HOLD FAST PÅ DAMA, hun tvangsholder deg definitivt nede på jorda, dette er en bra ting som oftest.
Tusen takk colakork!
Ja det er det som virkelig er angsten. Den følelsen av at du har vondt i kroppen, føler deg stresset av alt. Det er sykt med det, før forsto jeg ikke mennesker med angst, men når du plutselig begynner å slite selv, forstår du hvor vanskelig det kan være å slite psykisk. Jeg er en stor gutt som egentlig skal være litt tøff, men slik er det faktisk ikke. Ting vipper meg lett av pinnen.
Sitat av
Tøffetom
Huff, har jeg blitt en sånn en - det var virkelig ikke min intensjon. Tøff er jeg, men jeg nekter å være en sånn narkistype som tror alt han har hatt av egne problemer gjør andres neglisjerbare. Det har ikke vært min intensjon å komme med noen slik sammenligning, eller sende ut noen sånne signaler.
Nå liker jeg deg! Jeg skjønner alt du vil fram til, men det er tanker jeg har hatt hele veien, men ikke klarer å utføre. Angsten blir akkurat som en bivirkning av livet.
Sitat av
Tøffetom
Det som har vært min intensjon derimot har vært å sette det litt i perspektiv. Du har litt tendenser til fatalistisk holdning, "hvis ikke du fikser det på noen år gir du opp", osv. Regner med at du i bunn og grunn ikke mener det, men uansett viktig å ta høyde for at livet ditt og du selv som person har det meste, og forhåpentligvis beste enda i vente. Du er i en utsatt alder og sliter med noe så forferdelig mange av oss sliter med og har slete med, men uansett hvor permanent det måtte føles og hvor sliten du måtte bli av å prøve så er det enda slik at du sannsynligvis vil bli frisk og fin innen ikke totalt uoverskuelig fremtid. Om du begynner på benzobehandling eller noe sånt derimot... Da kan jeg ikke stå inne for at jeg tror det er tilfellet.
Helt enig. Jeg vet at jeg kan se på ting litt svart og hvit. Men når man føler seg syk i både kropp og sinn av angsten er det et konstant ønske om å redusere angsten. Når man ikke kan endre drastisk eller smått på omgivelsene rundt seg, må man bare leve i situasjonen og få den til å fungere. Det er nettopp dette jeg har gjort. Angsten begynte smått i starten, så plutselig tok den fart. Gikk 1 år og ting ble for tøft. Da fikk jeg lyrica for å takle situasjonen.
Sitat av
Tøffetom
Når det gjelder piller så tror jeg du missforstår meg, jeg mente ikke å insinuere at du søker rus eller enkle utveier. Jeg mente å insinuere at piller, selv i foreskrevne "forsvarlige" doser, er så hemmende på kognitiv funksjon og utvikling at jeg helt oppriktig tror du ville kommet like langt som smackis. Pilledosene foreskrevet av leger er helt absurde, og benzoer spesielt stjeler mer av sjelen din enn angst gjør - det føles bare mye bedre mens det skjer.
Det du forteller om barndommen relaterer jeg 100% til, at det er med på å definere oss videre er det ingen tvil om.
Har vært noen tøffe år, jeg holdt på å gi opp mange ganger, men lyricaen holdt meg gående gjennom den perioden. Leger er klin gale. Har flere kompiser som blir matet både benso og morfin. De har ikke sjans til å stoppe.
Sitat av
Tøffetom
Men nå må du faktisk gå tilbake til den angsten og møte den, du må takle å ikke takle ting en god stund. Lett for meg å si. Skulket en uke forelesninger nå for å ligge i sengen og syntes synd på meg selv. Sist helg så hadde jeg tenkt å kjøpe med 5 gram heroin til studiestedet, "det er tross alt eneste jeg kan bli angstfri og fungere på".. "bittelitt heroin og jeg fungerer vs ingen heroin og ikke fungerer" osv.
Jeg vet. Ikke forstå meg feil nå, men har faktisk lest en del om MDMA som en behandlings form. Dette er noe jeg har lyst å teste under trygger omgivelser.
Har du kanskje noe formening om dette?
Sitat av
Tøffetom
Heldigvis er heroinavhengigheten like akutt som den er intens, så tiden det tar å få tilbake funksjonsnivået er lavere enn for eksempelvis benzoer og lyrica. Allerede nå så føler jeg meg bra på en helt annen måte enn jeg husket at var mulig for bare en uke siden.
Jeg kan ikke helt sette meg inn i hvordan du måtte ha det når du begynner å føle deg dårlig og suget kommer. Du kjemper en tøff kamp.
Sitat av
Tøffetom
Kan du utdype mer hva som har skjedd de 4 årene? Har du noen begrep om tidslinje f.eks? Har selv blitt veldig flink til å logge, statistikk etc. Det hjelper virkelig på å "se seg selv", da det du husker av inntrykk etc stort sett er totalt svada sammenlignet med fakta.
Og nei, jeg slutter ikke å være tøff. Damen din kan gjerne sove her
EDIT: Piller = førstogfremst benzo.
Har en grei tidslinje på hvordan angsten har vokst fram og hvordan det har redusert med som menneske. Det den situasjonen jeg er i nå som er tøff og takle. Jeg må redusere angsten på en eller annen måte, eller må jeg gi opp/stikke.
Haha du er fortsatt en kødd!
Sist endret av KingStorebror; 16. januar 2016 kl. 17:24.
Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.