Jeg ser den og det skjer nok med en del som foretar slike reiser. Samtidig finnes også de som kommer tilbake og muligens får avsmak av sitt gamle rusmiljø og derfor trekker ut fra det. Eller de som har hatt suisidale tankegang og drar til Afrika og begynner å brenne for et arbeid der nede. Alt i alt er det snakk om å være lykkelig. Jeg ser ikke på en slik reise som en revolusjonsmessig reise hvor alt er snudd opp ned når du kommer tilbake, men heller ment som å sette igang inspirasjon og motivasjon for å gjøre noe man liker videre i livet. Det er derfor ikke bare å reise, komme hjem og leve akkurat som før og tro at alt blir bedre, men det må jobbes med å endre livet ditt i den retningen slik at du trives i ditt eget liv. En slik reise kan i og for seg sies å være "finne seg selv reise", selv om det høres litt teit ut, men i noen tilfeller tror jeg faktisk det er løsningen for enkelte.

Jeg kan ikke si hva som gjør andre lykkelig, det får man nesten finne ut av selv. Jeg har hvertfall funnet ut at jeg blir lykkelig av å oppnå mine mål, noe som også kan referere til mestringsfølelse. Jeg elsker den følelsen. Dette gjør meg lykkelig og derfor er jeg enormt målbevisst og jobber opp mot målene slik at jeg forblir lykkelig. Jeg er også glad i spenning og adrenalin, så jeg oppsøker slike utfordringer som gir meg nettopp dette.

Det her blir rotete, men alt i alt er mitt budskap at det er alle enhver sin jobb å finne ut hva slags person man er (hva gjør deg lykkelig, hva er viktig for deg, hva slags verdier har du), og deretter kan man jobbe med å få et slikt liv, slik at man blir lykkelig. Tro meg, jeg hadde blitt deprimert av å hatt et A4 liv med en kontorjobb som jeg ikke så interessen av. Derfor unngår jeg nettopp det til enhver pris.