Du avviser psykologer og rehab som "piss" fordi du har lest en bok som forteller at det hele handler om en sykdom hvis symptomer er så altomfattende at enhver rusmisbruker potensielt vil kunne diagnostiseres? Og behandlingen fokuserer på grunnleggende diett? Det du kommer med her, DET er piss

On-topic: Du, TS, har røykt nok nå. Tror det er ganske mange som kommer til det punktet du er kommet til, jeg vet at de fleste ikke klarer å gi seg med det første - og jeg vet heldigvis at de fleste kommer seg ut av det etterhvert.

Det hele handler om å innse realitetene: Du tilbringer fritiden med en type mennesker, fordi dere har en type felles interesse. Før var det så morsomt, deilig og sosialt, men nå er det ikke det lenger. Det kommer det heller ikke til å bli igjen.

Jeg lå våken hver natt med angst, i månedsvis, fordi dama elsket å røyke og jeg var for svak til å si nei når det først ble tema. Det frister jo sånn, en kan jo bare røyke bittelitt? Noen timer senere var hun sovnet som en stein, jeg lå der å hørte på regnet og var sikker på at noen sirklet seg inn rundt huset. Etterhvert begynte jeg å lure på om jeg rett og slett hadde mistet grepet, at det kanskje ikke engang var cannabisen som induserte angsten.

Når jeg til slutt fikk cannabis ut av rus-samsuriet mitt ble det aldri aktuelt å gjeninnføre det i stor stil. Hver gang jeg tenderte mot å missbruke det igjen kom de samme jævlige følelsene og tankene.

Cannabis er ikke noe for deg lenger, ikke vennene dine heller. Innse at du må komme deg gjennom de kjedsommelige ukene du har foran deg, innse at det ikke er noen vei utenom. Ikke gå til legen og få angstdempende, ikke drikk i ukedagene, ikke noe som helst. Bare spis, pust, sov, kjed deg.