Jeg tror ikke jeg er så drøy som de siste der men etter noen langer dager med overdrevent tenking på dette. Er jeg kommet frem til at jeg er drøy. Ble emosjonelt misbrukt og emosjonelt forsømt da jeg var liten til jeg satt en fot ned for min far i 20 års alderen. Nå er jeg blitt han. Jeg er blitt min far som emosjonelt misbruker og forsømmer andre og meg selv. Hele huet mitt er satt opp ned og alt jeg får til å stemme er at jeg en svært forstyrret person med psykopatiske trekk. Og det mange. Men selvom jeg faller godt under mange ting så er nok bevis bare det at jeg klarte overbevise meg selv om at jeg var i psykose og overdrevent paranoid til det punktet at jeg ble det, lurte ingen andre enn meg selv OG JEG VISTE DET HELE TIDEN, uten å stoppe. Jeg ville ikke stoppe. Eller kunne ikke. Men midt opp i alt dette føler jeg anger og sorg og et stort ønske om ikke være en fittete løgner. For kom igjen, hvem gjør det? Det er å prøve å manipulere på et ekstremt nivå med å sette opp et skuespill, for ingenting av det var sant.. Kommet frem til at jeg må ha en psykolog. Det føles ut som selvmord å fortelle noe dette +++ men tror ikke jeg har noe valg.