Sitat av
MissBaked
Jeg ble aldri misbrukt men jeg så faren min være svært voldig og eiesyk mot moren min. Jeg har minner fra jeg er to der faren min er en totalt drittsekk og fler andre tilfeller der han bare har vært jævlig mot meg, mamma og lillesøster. Helt klart psykisk misbruk. Jeg er ikke særlig grei med mine nærmeste men dette er noe jeg ønsker. Jeg vil veldig gjerne gjøre for andre hva de gjør for meg. Jeg vet kan føle en vis sorg for andre men jeg må som regel presse tåren litt ekstra for situasjonen. Jeg har vært voldelig mot tidligere exer og det siste forholde jeg hadde var helt på trynet for vi var begge voldelige. ente med mange skader. Uansett, jeg tror ikke jeg er en helt jævlig elendig person. eller kanskje. Jeg ble så klart utredet av en utdannet psykolog. Jeg gikk til han i over ett år og jeg har vel aldri vært så velfungerende på innsiden som da. Men han sluttet og jeg ente opp som sprøyte misbruker. Jeg er veldig takknemlig for alle som skriver, det er svært interessant og jeg trenger å vite og få opp øynene mine om hva som skjer med andre.
Noen opplever ikke den empatien andre gjør, og det er lett å føle det er noe "galt" med det emosjonelle spekteret. Dette er noe som såvidt er begynt å dukke opp fra tid til annen, da det er et tabu som enda ikke er utfordret i bredden. Mødre som ikke føler det morsinstinktet "alle" mødre opplever faller vel inn under samme kategorien.
Hadde en ganske sur barndom selv, og på samme måte som deg føler jeg svært lite empati når litt perifer familie går bort, venner havner på kjøret eller for den saks skyld faller fra. Har utvilsomt vært medvirkende til mange fordømte skjebner, men føler ikke et snev av anger eller skyld.
Men når det kommer til mine nærmeste er jeg motsatt, bryr meg mye og genuint om eksempelvis søsken, de nærmeste vennene mine og innimellom også om jenter som ikke passer denne profilen. Bruker mye av tiden og ressursene mine på å hjelpe disse få utvalgte, og det er noe av det mest givende jeg gjør.
Det som er interessant i din sammenheng her er at dette er relativt nye følelser for min del. Først det siste året har jeg klart å dyrke ønsket om å være en ressurs for dem jeg ønsker alt vel, og i prosessen har jeg lært meg genuint å ønske dem vel. Hadde et ganske avstumpet forhold til alle andre enn min mor for bare et år siden, nå er det jeg som reagerer mest om eksempelvis min bror er offer for urett. Det høres klisje ut, men det å hjelpe andre mennesker man oppriktig vil hjelpe er et substitutt for dop som kun kan sidestilles med knulling.