Jeg HAR fått dagpenger. Men de varer ikke uendelig. Jeg mottok dagpenger totalt i ett drøyt år (hadde karantene til å begynne med pga uenighet om oppsigelse) da jeg fikk et engasjement halvveis i perioden som jeg hadde i 4 måneder.
Nå er nok jeg av typen som ikke takler å klage på alle NAV's flotte vedtak og regelverket de følger. Har ikke resurser (hverken økonomiske eller psykiske) til å kjempe mot et system som ikke bryr seg i det hele tatt. Bare saksbehandleren får dyttet saken min videre så er de fornøyd og JEG gir opp..
Neida, jeg forstår at det finnes adskillig verre saker enn min og at NAV nok har begrenset med midler til å hjelpe. Det som er så forbanna synd er at de ikke hjelper meg før det er for sent! Jeg må tydeligvis kvitte meg med ALT jeg eier og har før jeg får hjelp og da TRENGER jeg ikke hjelpen lenger! (Da NAV da har tatt fra meg alt jeg lever FOR.)

Men historien min er jo en avsporing fra trådens innhold.
NAV og deres saksbehandlere gjør etter min mening en helt forferdelig dårlig jobb hvis de ikke risikerer konsekvenser av egen dårlig saksbehandling.
Noen få ganger går det for langt for de dette går ut over og det får da som konsekvens i verste fall drap / drapsforsøk på saksbehandleren.
Jeg forstår virkelig godt mange av tilfellene hvor du nektes hjelp når du er helt på bunnen.
Håper dere som leser i tråden ALDRI må oppleve å stå på NAV og tigge om å få hjelp til mat! Det gjør noe med det du har mellom øra..