Takk for at du delte situasjonen og historien din, Mintel!

Dette er kanskje ikke like åpenbart for deg, nettopp fordi du er en omsorgsfull og flott jente, men ut i fra det vi leser – ikke minst mellom linjene, i innleggene dine – har du så mye godt i vente når du kommer deg videre. Så klart er det litt vondt med en gang, men ingenting i forhold til hvordan det blir så lenge du fortsetter å hjelpe ham (som jeg mener du gjør).

Ofte er den «sjenerte» typen mennesker veldig snille, men har også innsikt. Du er tøff og kan la han fortsette for seg selv og så kan han se hvor fornøyd han blir. Ekskjæresten din har sikkert sine gode sider, men dessverre har han mistet det viktigste som finnes, som er absolutt nødvendig om man skal ha en utvalgt person nær.

Den samtalen med deg og roomien er bevis i massevis på at du bare kan glemme ham med en gang. Fysj, så frekt. Så enkelt er det ikke når man har fått sterke følelser for noen; da gjør man gjerne alt man kan for å redde det dere har (eller hadde, rettere sagt). Derfor må du være tøff. Er du med meg? Håper noen kan utdype/oppklare om jeg er for kryptisk. Sikker på at mange kjenner seg igjen, fra minst en av sidene.

PS: Selv om han er langt inne i PC-spill, naving og klaging over hvor teit verden er, vil til og med han etter hvert innse at han mister en fantastisk jente. Da vil du sikkert få en helt annen preken fra ham – uten roomie og kanskje med et forsøk på romantikk. Dette kan minne deg om hva du så i ham i begynnelsen, men dessverre bør du aldri dra på denne daten uansett hvor (u)riktig det føles der og da.

Du fortjener noe langt bedre og vil en dag, om ikke lenge, være takknemlig over at dette bare ble en erfaring for deg – og forhåpentligvis ikke for traumatisk for lillesøster selv om en miserabel franskmann på kokain er den siste jeg ville tatt med meg til svigemor. Eller noe som helst sted, for den saks skyld. ;-)

Lykke til på reisen, Mintel!