De fleste som bruker ordet Gud - hevder å ikke ha en ultimat forståelse av Gud (med mindre man er Jesus). Om man ikke faller i "julenisse på en sky kategorien", kan man f.eks tro på en "høyere orden" eller sammenheng, at universet har er gjennomsyret med ånd el.l. Jeg er enig i at dette er ullent og vanskelig å definere. Men når man skal fornekte Gud må man ta høyde for dette. Spesiellt om man bruker vitenskap som en slags antitese til Gudstro. Det er nemlig mange som ikke ser noen konflikt mellom vitenskap og deres Gudstro

Angående hva du kaller et falskt dilemma tror jeg det er en definisjonssak. Arne Næss f.eks valgte å kalle seg en ateist - selv om hans filosofi ligner veldig på Spinozas (hans store forbilde). Der Spinoza brukte ordet Gud, valgte Arne Næss ord som "naturen" etc. Slik jeg oppfatter Arne Næss kunne han greit a klikket "Jeg tror på noe annet overnaturlig" likesågreit som "ateist" i denne tråden (mange vil også hevde at Gud, er noe naturlig, en naturlig kraft i unverset (og sånn sett ikke noe "overnaturlig)). Poenget mitt er at mange som bruker ordet Gud - har en tilnærmet lik framstilling som Arne Næss. Arne Næss kan man si var en "åndelig ateist", nermest lik i tankegangen til Spinoza som var en så Gud i alt.

Intellegent design innen darwinisme f.eks forutsetter ikke at man tror på en julenisse som driver og finner opp ting, men at man tenker seg en intelligent årsak eller virkekraft, som man kaller Gud.