Dette med at du ikke kan vite noe sikkert kommer da vitterlig an på hvilken filosofisk retning du velger å følge argumentene til, og leve etter. Platon åpner for kunnskap, til og med er det en dygd. Kant er med på lasset, samme med Descartes. Du kan sikkert samle opp en bande med filosofer som mener det ikke finnes noen kunnskap, men du uttaler deg som om det er en filosofisk faktum at kunnskap ikke kan være noe fast. Da er du bare pent nødt til å lese flere filosofer, det er nok av de som har argumentert godt for at kunnskap er reellt og har sannhetsgrader (som vitenskapen idag følger). Newton løy ikke, han hadde bare ikke hele bildet. Einstein løy ikke, han hadde bare ikke hele bildet. Akkurat som vi ikke har hele bildet idag, hvorvidt vi noensinne kan få det er igjen et filosofisk spørsmål som kommer an på hvem du velger å lese.

Ro nå ned på retorikken. Det må gå an å si at overnaturlige fenomener ikke er rasjonelle i form av at det aldri er blitt bekreftet - i verste fall har vitenskapen trengt noen år på å forklare det. Greit nok at visse der ute tror man kan gjøre noe så absurd som å motbevise en negativ påstand, men hvordan dette negerer hele vitenskapens troverdighet og reduserer den til en trosretning går meg hus forbi. Samtidig er det særs lite matnyttig, for selve fundamentet for filosofer som mener kunnskap og sannheter ikke finnes må bety at de selv prater pisspreik som rusa hippier på Woodstock. Dessverre må et generelt prinsipp om sannhet og kunnskap gjelde deres egne uttalelser.