Sitat av
PiMpCaNe
Bare husk at Politiet gjør akkurat det som det passer dem. Du kan altids sende inn en klage men den vill uansett bli henlagt. skjellig grunn til misstanke kan være at de synes barten din er for lang for å sette det på spissen :P
At politiet kan gjøre akkurat som det passer dem er en myte. Det er klart all makt kan misbrukes, men det er mange ulike kontrollfunksjoner for å hindre dette i størst mulig grad. Eventuelle overtramp vil f.eks. kunne komme frem i en rettssak.
Sitat av
Myoxocephalus
Jada, det er en juridisk forskjell. Men for den som ransakes, undskyld visiteres, er det ingen praktisk forskjell. Dette skjer: en politimann går gjennom eiendelene til offeret og hvis de finner noe ulovlig - f.eks en klump med hasj - så blir han anhold, anmeldt og straffa. Enig? Om du kaller det visitasjon eller ransakning spiller ingen rolle for i dette tilfellet; konsekvensene er de samme. Forskjellen er derfor kun om akademisk interesse.
Det er ikke bare av akademisk interesse, fordi ransaking har høyere "beviskrav" enn visitasjon. Det er tydeligvis folk her som ikke skjønner at det finnes noe annet enn ransaking, og at de ikke nødvendigvis trenger skjellig grunn til mistanke for å gjøre noe.
Sitat av
Myoxocephalus
Hensikten med nevte paragraf er selvsagt ikke å ransake tilfeldige folk etter hasj. Bare å hindre folk i å gå med våpen på offentlig plass. Men hvilke mekanismer hindrer politiet i å misbruke denne paragrafen? Dersom en politimann påstår at han hadde grunn til å mistenke noen for å ha våpen, hvem skal da motsi ham? Hvem som helst kan jo prinsippet ha våpen, derfor kan hvem som helst i prinsippet mistenkes for det. Og hvis du leter etter våpen og tilfeldigvis finner hasj, så vil du vel anholde og vedkommende og anmelde ham, non?
At det er hjemmel for inngrepet må kunne vises med objektive kriterier. Det vil si at politiet nødvendigvis må loggføre hva som har skjedd og hvorfor, og så kan dette etterprøves hvis det skulle være tvil om det. Husk: Uten logg må saken uansett droppes.
Sitat av
Myoxocephalus
Jeg påstår følgende: Hvis en politibetjent vil gå gjennom lommene til noen, selv om han ikke har det minste snev av rimelig grunn til mistanke for noe som helst, så finner han en grunn som gir ham 'lov', og ingen vil i etterkant ta ham for det. Hvem som helst, når som helst, hvor som helst.
At en politimann som kan lovverket og kjenner til ulike måter å "gå inn" på vil ha store muligheter til å gjøre det mulig å gripe inn på en eller annen måte. Det betyr likevel ikke at det ikke må være snakk om noe konkret. Klarer de ikke å finne noe konkret så kan de ikke ta hvem som helst, når som helst, hvor som helst.
Sitat av
Myoxocephalus
Tilsvarende hvis de vil ha deg med ned på stasjonen - vil de så kan de. Hvem skal ta tak i en slik ukultur? Kollegene? De beskytter hverandre i tykt og tynt.
Du glemmer at politiet blant annet har jurister som sitter og vurderer politibetjentenes inngrep. Det er flere ulike typer kontroller for å hindre overtramp.
Sitat av
Myoxocephalus
Jeg sier ikke at alle politifolk tenker slik. Jeg sier heller ikke at politifolk har noe eksplisitt ønske om å plage folk. Men de har for mye makt og for få kontrollmekanismer som korrigere ukultur innad i bedriften.
Det vil jeg ikke egentlig si er tilfelle i Norge i dag. Det er gjort veldig mye de siste årene i forhold til slikt. For eksempel må politiet logge inngrep, for uten en logg så kan man ikke gå videre med det. Og i ulike typer inngrep er det ulike yrkesgrupper som møter. For eksempel på politimannen i gata få tillatelse fra en jurist for mange typer inngrep, eller juristen må godkjenne det i etterkant (det kan f.eks. være at juristen finner at det ikke var hjemmel for inngrepet og at vedkommende derfor må slippes fri).
Man vil aldri kunne beskytte seg 100% mot overtramp, men ser man på antall saker politiet er innom hvert år er det særdeles få overtramp i forhold til dette.
Sist endret av hemmeligegreier; 23. februar 2015 kl. 00:34.
Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.