Sitat av
doseren
Borgerlønn kan nok virke forlokkende, særlig for studenter og andre som er i en situasjon hvor de føler at byråkratiet er til hinder for den støtten de trenger - alternativt den støtten de selv mener de burde ha.
Det er ikke snakk om 'støtte', det er snakk om å gi alle landets borgere nok penger til å leve et anstendig liv på egenhånd. Støtte er noe man gir til trengende, dette blir en grunnleggende rettighet som alle har, akkurat som krav på likhet for loven. Dersom du skal leve på borgerlønna sier det seg selv at du neppe vil ha råd til å eie et eget hus, og krypinnet du leier vil ikke bli stort eller sentrumsnært. Men du får til tak over hodet og mat i magen.
Sitat av
doseren
Personlig tror jeg ikke borgerlønn vil løse særlig mye. Mange av dagens trygdeordninger vil måtte bestå - du nevner problemer med utfylling av skjema for foreldrepenger - disse vil fortsatt være der, siden det ikke vil være et alternativ at foreldre i permisjon skal leve av borgerlønnen. Også dagpenger og mange av støtteordningenene vil måtte bestå, siden dette i stor grad er behovsprøvd støtte som skal oppveie den manglende inntekten eller dekke ekstra utgifter.
Idéen er å bli kvitt behovsprøvde ytelser. Alle får det samme. Foreldrepenger er dog en artig situasjon, i det vi kan tenke oss at noen ville gå inn for å få veldig mange barn og likevel ikke jobbe. Helt hvordan det skal løses i praksis vet jeg ikke. Men igjen - det er nok av barneverssaker som genereres av folk som er i en livssituasjon der det å få barn er det siste de burde gjøre. En radikal løsning her ville være å gi også barn en borgerlønn (om enn redusert) som foreldrene disponerer, men om det ville være den beste løsningen vet jeg ikke.
Det er imidlertid ingen som har påstått at borgerlønn er noen magisk pille som vil løse alle samfunnsproblemene over natten. Ei heller bør konseptet avskrives på det grunnlag at det fortsatt er mulig å finne problemer med det. Målet er å gjøre veien til et anstendig liv enklere og mer rettferdig.
Med ting som dagpenger mener jeg det burde være nokså opplagt: du skal kunne leve på borgerlønna, ergo skal du ikke trenge dagpenger hvis du mister jobben. Kanskje medfører dette at du må flytte til et mindre sted hvis det tar deg lang tid å finne fast jobb med tilsvarende lønn igjen. Men slik er det også med dagpenger.
Hvis du synes dette er veldig abstrakt, så tenk heller på et annet konsept med en del likheter: negativ skatt. Slik det er i dag betaler man mer skatt jo mer man tjener, og tjener man ingenting eller veldig lite betaler man 0 skatt. Hva om man flytter linja litt, slik at hvis du tjener veldig lite så får du igjen penger på skatten isteden for å betale 0? Etterhvert som du tjener mer får du mnindre og mindre penger igjen, og tjener du over et visst beløp begynner du å betale skatt som før. Dette er også en løsning som ville være temmelig enkel å implementere. Ser du konseptet her? Er det egentlig så veldig fjernt?
Det er faktisk mulig å få penger fra staten uten at det har gått gjennom NAV. Nå, med borgerlønn får du en fast sum uavhengig av inntjening. Makes sense?
Sitat av
doseren
Skal borgerlønnsordningen gi en reell besparelse i de statlige kostnader til saksbehandling innebærer det også at et stort antall saksbehandlere må sies opp. Det vil neppe være arbeid til alle disse i det private, noe som vil medføre økt ledighet og redusert skatteinngang - som igjen må oppveies med økt skattetrykk for å finanisere borgerlønnen.
Hvis arbeidet disse byråkratene utfører er unødvendig, så bør ikke arbeidet utføres! Det er bedre å betale noen for å gjøre hva en de har lyst til - om det så var å dovne seg i hengekøya - enn å betale dem for å utføre et arbeid de ikke liker hvis eneste produkt er merarbeid for resten av statsapparatet. Dersom vi har borgerlønn trenger vi ikke å lage bullshitjobber for å holde folk kunstig i arbeid.