Bringer denne tråden tilbake fra de døde på grunn av forsideartikkelen på vg.no:
Barnepsykolog: Sjekk ungenes Facebook
Vestkantpappa og professor Torkel Brekke:
Jeg må innrømme det: Min interesse for denne ungdomskulturen har fått meg til å gjøre tvilsomme ting. Som å gå gjennom noen hundre Facebook-meldinger og chattetråder når mine egne ungdommer har glemt å lukke Macbookene sine om kvelden. Jeg har tatt skjermbilder og skrevet notater om fester, venner, oppkast og blackouts. Ikke bra, sikkert. Kjip pappa. Men hypotesen om en ungdomskultur som er syk, er blitt forsterket.
Mange reagerer på hvordan Brekke åpent forteller om at han går til drastiske verk for å ha kontroll på ungene sine gjennom å sjekke macene deres. Men det mener professor og barnepsykolog Willy-Tore Mørch er helt ok.
– Min holdning er krystallklar: Det skal foreldre gjøre. Det er veldig viktig at man vet hva barna driver med og hvem de er med, sier professor og barnepsykolog Willy-Tore Mørch til VG.
La meg leke psykolog her...
Kommentaren fra Torkel Brekke kommer fra en annen artikkel i VG med den passende tittelen:
Kronikk: En råtten ungdomskultur (og dumme foreldre)
Dette sitatet fra Torkel Brekke sier litt om det egentlige problemet:
Vi foreldre er idioter. Vi sitter i designsofaene våre på vestkanten, smatter på den tørre Rieslingen, og lukker øynene, stikker fingrene i ørene og nekter å høre. Kanskje spør vi av og til våre sønner og døtre litt forsiktig, mens de sminker seg på fredagskvelden på designbadet. «Du, vennen, jeg har hørt at det er en del festing i miljøet rundt her, men du er vel ikke med på sånt?» «Nei, selvsagt ikke, pappa.» Litt oppgitt stemme der. Så smiler vi til hverandre. «Forresten har du noen penger? Bare en femhundrelapp?» Vi fisker opp lommeboken. Vi er betrygget. Det er godt.
Det er skremmende at barnepsykolog Willy-Tore Mørch ser på overvåkning som et godt alternativ til å ha en skikkelig kontakt med ungene.
I mine øyne vil dette føre til at ungene mister (enda mer?) tillit til foreldrene sine og lukker seg enda mer ovenfor foreldrene sine.
Det er som å helle bensin på bålet.
