Jeg er forsåvidt enig i at integrering ikke skal være 100% enveiskjøring. Vi må tolerere annerledeshet, men det må også være grenser for hva som skal tolereres.

Det paradoksale er at samtidig som vi forfekter toleranse begge veier hos oss, så har vi ingen problemer med å akseptere den totale enveiskjøringen når vi på den andre siden er gjest i disse kulturene.