Jeg vil starte med å si at jeg var ikke noe særlig fan av metal og sånt før i det HELE tatt, men det endra seg, hehe.

Jeg for min del er glad i Slipknot, In Flames, osv, rett og slett pga energien sin del. Det er flere ganger jeg setter på visse slipknot-sanger og nesten får adrenalinrush av det. (Må være godt anlegg though, hehe. Gjett om jeg skal se dem live nestegang de er i nærheten!)

Men når det kommer til metalcore(også kjent som homometall hos mange, derav Bring me the Horizon, Dead by April, Underoath, Bullet for my Valentine, Soilwork o.l.) så er jeg faktisk ikke helt sikker, jeg tror det er blandingen med det melankosle-melodiske-ish og skrikingen, det virker så.. Skal man si brutalt?

Såklart finnes det jo mye mer brutal metal enn dèt, men det virker bare så eksplosivt, som i Bring me the Horizon så høres det nesten ut som at vokalisten prøver å tappe seg selv for energi, få ut følelser ved skrikingen, og det er "noe" ved det som faktisk får dratt ut litt av aggresjon og lignende ut av meg, uten at jeg klarer å sette fingern på det.

Så det handler nok mest om energien og "utbruddet" jeg kan få av sånne sanger, på en måte.