Jeg tror den idéen er garantert konk. For det første, så er det egentlig ikke så mange plasser en kan dyrke grønnsaker flest i Norge. Det samme gjelder matkorn innen rug og hvete.
En butikk pleier også å ha begrensninger på å få selge visse varer. Jeg har vondt for å tro, at en butikk klarer å hanskes med f.eks. 9 000 kg rug eller hvete eller en skål på 2 000 l melk. Råvarene må oftest bearbeides først, og det er dette samvirkene gjør. Mens grønnsakene blir sortert og pakket i paller til enkelte butikker o.l. Men noen gårder står også for sortering av grønnsaker og poteter selv. Dette er noe som oftest er meget arbeidsintensivt, da det er få gårder som har råd til noe særlig med slike maskiner. Jeg har selv vært med å levere gulrot til "gulrotkongen", der har jeg deltatt i sortering, pakking og mye annet ved hans selvbygde vaske- og sorteringsanlegg. Der han fortalte at han bl.a. sorterte, vasket og pakket 50 tonn gulrot på en uke, med hjelp av litt overtid.
Det meste jeg har vært med å gjort der, var en gang jeg kjørte 10 potetkasser med gulrot på holka kl. 06:30 om morgenen, der hver kasse inneholder ca. 350-500 kg gulerøtter alt etter størrelse på røttene og hvor stor kassa er. Da var jeg tilbake på ettermiddagen med 2 paller a 600 kg førsteklasses gulrot, og 4 kasser med vrak (som gikk til hester og kuer) og 6 tomkasser.
Denne mengden måtte vi ha brukt 1-2 uker på å sortere manuelt uten vask.
Bare for å nevne et eksempel.
På gården jeg arbeidet, har det meste innen grønnsaker, sammen med korn og fôrvekster. Der ca. 400-600 daa gikk til fôr hvert år (inkl. ca. 100 daa havre + erter til eget kraftfôr), og 300-500 korn (hvete, spelt, rug og havre) og resten grønnsaker (gulrot, løk, rødbeter, pastinakk, persillerot, kålrot, sellerirot, brokkoli, hodekål, grønnkål og poteter.