Noe av det fascinerende med mennesket, både verdenssamfunnet, det norske samfunnet, og lokale stammesamfunn, er at det er bare én eneste sann regel:

1. Det finnes ingen regler.

Det er survival of the fittest, og det har det vært hele tiden. Egentlig er det anarki. Du, jeg og hvemsomhelst kan gjøre akkurat hva vi måtte føle for. Opprette vår egen stat og lage våre egne kardemommelover for den saks skyld. "Problemet" med det, er bare at omtrent absolutt alle - med unntak av et sært, mikroskopisk mindretall - har blitt enige om å forme en type samfunn som fungerer enormt mye bedre enn alle andre.

Vi har dannet en stat, og en grunnlov, som skal gjelde for alle i vår definerte jurisdiksjon. Dette kan vi gjøre fordi de syv milliarder andre menneskene på jorden har anerkjent at vi 5 millionene skal få ha vår lille avkrok av verden i fred, og styre som vi vil. Og det er slett ikke alle her til lands som er enige i alle lovene og reglene vi har. Derfor er det kontinuerlig diskusjon om å endre mange av dem. Og alle står uansett fritt til å bryte dem etter eget forgodtbefinnende. Men da risikerer man altså straff. Straff fra dem som sitter med makten. En makt gitt av folket som helhet.

Så kan du klage over at staten er dum og egoistisk og skikkelig teit. Mulig det, men de er fremdeles sterkest. Alt handler om den sterkestes rett. Enkelte steder i verden har staten mistet tillit, eller kontroll, over befolkningen, slik at staten rett og slett ikke har så mye makt lenger. Her i Norge er staten imidlertid fremdeles gitt veldig mye makt. Sorry sis, men å legge seg ut med staten er ikke bare-bare. Det er å legge seg ut med oss alle. Vi er fem millioner her til lands, som står bak systemet. Et system som har vist seg å fungere veldig godt, og som også forsøkes å oppnås i omtrent hele verden. I Norge har vi fått det bra til.

Så for all del. Det er en fri verden. Du kan gjøre akkurat som du vil. Men vær klar over at det er sterkere krefter enn deg der ute, som passer på deg og kommer til å gi deg sanksjoner dersom du blir tatt i å gå over streken.

Vil avslutte dette med å understreke at jeg selvfølgelig er en tilhenger av staten selv. Jeg er en fornøyd og stolt innbygger i Norge. Men jeg synes det er fascinerende å tenke på hvordan alt egentlig henger sammen. Alt er menneskeskapt. Det er mennesker som du og jeg, som har kommet med gode ideer som har fenget store mengder mennesker, som har gjort at man kan lage "universelle" regler som gjelder for alle, og som alle dermed må følge. Jeg sliter egentlig med å fange alle tankene mine i ord, for hele opplegget er rimelig "grandiost" i mitt hode. Alt er vel kort oppsummert i begrepet "den sterkestes rett".